NY SERIE • EKSTREME SYKKELTURER
poteter, og ikke andehoder. GS
Den største «sovesalen» på turen.
Ny dag som igjen starter med nydelsuppe og te.
En liten pause og snakk med pil- grimmer på tur.
til vår neste leir. Den fjerde morgenen starter som vanlig med nudelsuppe og te. Vi har egentlig mest lyst på kaffe og brød med syltetøy. Enten vi vil eller ikke, avholdenhet er en del av turen vår. Vi avstår ikke bare fra den vante maten, vi avstår også fra dis- traksjoner som telefon og internett, ikke så dumt. I hverdagen går vi ikke glipp av den moderne, men stressende komforten den digitale tidsalder gir oss ett minutt. Det er alltid noe å sjekke. Men nå merker vi hvor hyggelig det er å kunne ha en samtale uten at noen hele tiden skriver på smarttelefonen og alle blir distrahert. Stien fører til å begynne med langs en brusende bekk. Sakte blir stien brattere og brattere og fører oss til en liten bratt ås. Også denne er dekorert med tusenvis av bønneflagg. I tillegg er hundrevis av matskåler stablet opp her, sannsynligvis etterlatt som hellige ofre. I en liten haug ved siden av matskålene ligger flere kles- plagg. Det gjør ikke akkurat et hellig inn- trykk på oss. Det minner oss mer om en søppelfylling. Ned igjen følger vi en bratt sikksakk sti. Igjen blir vår sykkelteknikk satt på prøve. Skogen er passert og vi kommer til en skummende elv. Litt overrasket over naturen krysser vi en bro og følger elven videre nedover. Overraskelsen er enda større når vi ser et hus ved siden av veien, det første på fem dager. Og de har faktisk plass til å huse oss for natten i første etasje. Vi nyter den uventede rene forand- ringen etter dager i fuktige klær og for- falne brakker. Vi ikke møtt på mer enn kanskje 20 personer de siste dagene.
som en advarsel om å ikke dra videre nå. Vi kan uansett ikke bli her på toppen så vi triller syklene videre over den glatte bakken dekket av bønneflagg til vi igjen er på en fastere grunn. Ned på den andre siden ser vi ned i en dyp dal. Lenger ned kan vi skimte en grønn eng og en bekk mellom de bratte fjell- veggene. Stien som fører nedover mot dalen ser utfordrende ut. Det krever full konsentrasjon og litt til når vi setter utfor bakken med over 100 krappe svinger som tømmer oss for krefter. Tordenværet har sklidd over og solen skinner igjen når vi er ned i dalen. Vi legger syklene og mørbankede kropper på gresset og slapper av med litt proviant, nå litt for tørr kjeks. Vi kikker opp mot passet hvor vi startet, og ser den krevende nedkjøringen vi nettopp har kjørt. Ut- mattet, men glade nyter vi utsikten, før vi ruller videre til leiren som vi når etter en halv time. Ny dag igjen Ny morgen og i dag er det litt mindre fris- tende å krype ut av soveposene. Gårs-
dagen kjennes godt i beina mine, og det samme sier de andre. Men, når vi kikker nedover den videre stien ser den fantas- tisk ut og gir oss håp om en fantastisk dag på sykkelen. Stien likner den vi avsluttet på i går og innbyr til høy fart. Det føles godt å kjenne vinden i ansiktet igjen når vi fyker nedover. Det varer en liten stund til stien igjen fører oss inn i skogen. Her blir det umiddelbart steinete og glatt. I skogen møter vi en gruppe tibetanske pilegrimer ledsaget av en munk i en rød- oransje kappe på vei oppover. Når munken får øye på oss, kommer han mot oss. Han hilser oss vennlig med en '”tas- chi delek,” “den tibetanske” hei. Vi forstår ikke et ord, men likevel har vi en slags samtale med hender og føtter. In- teressen for syklene er enorm, og han kan ikke tro at vi kom over passet med dem. Vi blir derimot forbauset når han trekker fram en gullfarget smarttelefon han har under kappen og vil ta bilder av oss og med oss. Selvfølgelig er vi med på det og tar noen bilder selv av det vennlige møtet. Resten av ettermiddagen går med til å trille syklene på en knotete og steinete sti
# 41 GRUPPETTO SYKKELSPORT 75
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease