pen til pasienter i Norge som utviklet narkolepsi type 1 etter svineinfluensae- pidemien og Pandemrixvaksinen. Hun hadde hovedfokus på helserelatert livs- kvalitet, psykisk helse og komorbide sykdommer, spesielt overvekt og fedme. I sitt arbeid fant kandidaten at helserela- tert livskvalitet ble svekket tidlig i opp- følgingen, men det var en forbedring i helserelatert livskvalitet etter to års opp- følging. Videre fant hun en høy fore- komst av symptomer på redusert psy- kisk helse, spesielt depresjon og sosial angst. Omtrent halvparten av pasientene som inngikk i Nordstrands arbeid hadde komorbide medisinske sykdommer. Arbeidet hennes fremhever viktigheten av å gi pasienter med narkolepsi en tett individuell oppfølging for å forhindre komorbiditet og sekundære komplika- sjoner, samt å muliggjøre bedre behand- ling og forbedre helserelatert livskva- litet. Sebjørg Elizabeth Hesla Nordstrand Ph.d. fra Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo Nevrolog og Lege ved barneavdelingen Ullevål, Oslo Universitetssykehus Kvinner med angst eller depresjon i svangerskap og etter fødselen er under- diagnostisert og underbehandlet, og det er derfor viktig å avdekke risikofaktorer for disse lidelsene i denne perioden. Kandidaten undersøkte om insomni i svangerskapet var en risikofaktor for angst og depresjon i disse ukene. Osnes konkluderer med at det er viktig at hel- sepersonell er klar over at gravide kvinner med insomni har økt risiko for å ha angst og depresjon i svangerskapet og for å utvikle angst og tvangssympto- mer etter fødselen. Framtidig forskning bør vektlegge om ikke-medikamentell behandling av insomni i svangerskapet fører til lavere forekomst av insomni, ngst og depresjon i svangerskap og den Søvn, angst og depresjon hos gravide og barselkvinner
Lenger ventetid for andre sykdommer Innenfor somatiske sykdom- mer økte ventetiden fra 61 til 65 dager og andel frist- brudd gikk opp fra 2,4 til 7,7 prosent i 2020. Litt flere enn 1,9 millioner pasienter ble behandlet ved somatiske sykehus i 2020, det er en nedgang på 3,5 prosent fra 2019. Ventetiden var stabil i psykisk helsevern og TSB (Tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser) og andel fristbrudd økte for TSB og psykisk helsevern for voksne. Dette viser tall som er rapportert fra spesialis- thelsetjenesten til Norsk pasientregister for 2020. Lavere vekst i Fritt behandlingsvalg Det er fortsatt vekst i antall pasienter som benytter seg av godkjenningsordningen i Fritt behandlingsvalg, men veksten er lavere sammen- lignet med tidligere år. Om lag 17 800 pasienter benyt- tet seg av ordningen i 2020, omkring 2000 flere pasienter sammenlignet med 2019. Til sammenligning var veksten i antall pasienter fra 2018 til 2019 på om lag 7000. Dette viser en ny rapport fra Helsedirektoratet. Gjennom godkjenningsordningen i Fritt behandlingsvalg kan private tilbydere, også de uten avtale med et regionalt helseforetak, godkjennes som leverandør av spesifikke helsetjenester. En pasient kan velge å få behandling hos disse så lenge leverandøren er god- kjent gjennom ordningen, og pasienten har rett til nød- vendig helsehjelp i spesialis- thelsetjenesten. Helsedirektoratet utarbeider hvert år statusrapporter for ordningen.
Søvnproblemer hos barn født ekstremt prematurt
Kristine Stangenes har i sitt doktor- gradsprosjekt undersøkt søvnvaner og forekomst av søvnproblemer i en nasjo- nal populasjon med to kull barn født ekstremt prematurt sammenlignet med barn som er født til termin. Studiene viser at barn født ekstremt prematurt har høyere forekomst av søvnproblemer i barndommen, og har andre søvnvaner ved 11 års alder enn barn født til ter- min. Hun fant også at søvnproblemene hos barna født ekstremt prematurt er assosiert til både nevrologiske funk- sjonsnedsettelser, psykiske vansker og lungehelse. Resultatene gir nyttig infor- masjon med tanke på oppfølging av for tidlig fødte barn. Kristine Stangenes Ph.d. fra Klinisk Institutt 2, Universitetet i Bergen Barnelege og Overlege ved Avdeling for helseregisterforskning og utvikling ved Folkehelseinstituttet Hvordan påvirker nattesøvn atferd neste dag hos pasienter ved et psykiatrisk sykehus? Tilstrekkelig med søvn er viktig, og søvnforstyrrelser kan ha flere negative helsemessige konsekvenser, men det er lite kunnskap om hvordan søvnforstyr- relser påvirker atferden neste dag hos pasienter i en psykiatrisk avdeling. Han undersøkte sammenheng mellom søvn om natten og oppvåkningsproblemer samt kognitiv funksjon hos psykiatriske pasienter med forsinket søvnfaselidelse, og fant at mange pasienter hadde pro- blemer med å våkne, selv med en svært kraftig alarm. Pasienter med forsinket søvnfaselidelse presterte dårligere på kognitive tester om morgenen enn om kvelden. Kandidaten konkluderer med at søvnlengde og variasjon i søvnlengde mellom to netter er relatert til pasienters atferd neste dag og at funn i studien kan ha betydning for hvordan man behand- ler ved forsinket søvnfaselidelse, og hvordan man legger opp behandlingen ved psykiatriske akuttposter. Knut Langsrud, Ph.d. fra Fakultet for medisin og helsevitenskap, NTNU Psykiater og Konstituert avdelingssjef for psykiatrisk akutt og mottaksfunksjoner ved St Olavs hospital
nærmeste tiden etter fødsel. Rannveig Storaune Osnes Ph.d. fra Fakultet for medisin og helsevitenskap, NTNU Psykiater og Overlege ved DPS Ålesund poliklinikk
21
SOMNUS NR 1 - 2021
Made with FlippingBook Publishing Software