Sarkomen 3/2020

Seksjon for klinisk forskning ved OUS |

rekke prosedyrer og prøvetakninger. Sammen med laboratoriet bestiller og utfører vi prøvetakninger, og sikrer at prøvene av blod og urin pakkes og sendes til relevante laboratorier. Vi tar EKG, måler, veier, teller tabletter, henter, bringer, ringer, fakser, arkiverer, koordinerer, administrerer og dokumenterer. Og dokumenterer enda litt til. Alt dette skal ofte gjøres innenfor en bestemt tidsramme.

Behandlingen som du får i studien kan også gi deg bivirkninger, både alvorlige og mindre alvorlige. Nye medikamenter kan gi uventede bivirkninger. En viktig del av kliniske studier er nettopp å kartlegge disse. De ansvarlige for studien blir holdt orientert om hvilke bivirkninger som oppdages underveis og vil, så vidt det er mulig, sørge for at bivirkninger håndteres slik at du ikke utsettes for unødig risiko. Deltar du i en klinisk studie, kan du få tilgang til den nyeste og mest avanserte behandlingen før den er allment tilgjengelig. I tilfellet med såkalte randomiserte studier vil du få tildelt behandlingstype basert på loddtrekning. Hensikten er vanligvis å sammenlikne den utprøvende behandlingen med den best tilgjengelige rutinebehandlingen, det vil si den du ville ha fått hvis du ikke deltok i studien. Du får tett oppfølging av lege og fra oss studiesykepleiere som er ansvarlig for studien. Om den nye behandlingsmetoden ikke hjelper for deg, kan resultatene fra studien likevel hjelpe andre pasienter med samme sykdom – en gang i fremtiden Hvordan er det å jobbe som studiesykepleier? Vi synes det er givende å jobbe for at sarkompasienter skal ha mulighet å få tilgang til nye medisiner i fremtiden som igjen kan føre til ny og bedre behandling. En veldig fin ting med jobben vår er at vi blir godt kjent med dere pasienter som vi følger tett, gjerne over flere år. Det er lett å bli følelsesmessig engasjert i pasientene. Vi opplever at det å ha empati og innlevelse er viktig for å kunne gjøre en god jobb. Å ha en viss forståelse for hva pasienten og familien går gjennom kan føre til at vi gjør en bedre jobb, men det kan også gjøre at vi tar med oss tanker om dere hjem når man er ferdig på jobb og lurer på hvordan dere har det. Det er en balansegang som man med år og erfarenhet lærer seg å håndtere på en bedre måte.

All studieaktivitet skal rapporteres og dokumenteres i pasientjournalen og i

studiespesifikke databaser og tas vare på i lang tid etter at prosjektet er avsluttet. Det er viktig at alt dette utføres under kontinuerlig ivaretakelse av pasientens sikkerhet, helse og integritet. Vi studiesykepleiere samarbeider med mange andre faggrupper som forskere, radiologer, laboratoriemedarbeidere og prosjektkoordinatorer mot et felles mål - nemlig å gjennomføre en studie med god kvalitet og pålitelige resultater. Hvordan er det for pasienter å delta i kliniske studier? Det blir stilt strenge krav til hvem som blir valgt ut til å delta. Du må passe inn i de kriteriene som forskerne har satt for å velge ut pasienter til sine studier. Disse kriteriene kan for eksempel være din diagnose, alder, prøveresultater, som blodprøveverdier, tidligere sykdommer og nåværende medisiner Slike kriterier er viktige for din sikkerhet, og for å sikre at dataene og resultatene som samles inn er sammenlignbare og kan gi svar på de spørsmålene som blir stilt i studien. Dersom du blir vurdert til å delta i en klinisk studie, er det viktig at du tenker grundig gjennom hva det vil innebære. Å delta i en klinisk studie kan kreve mye av deg i tid og krefter, fordi studier ofte innebærer flere kontroller, tester og prøver enn ved vanlig behandling.

15

Sarkomen #3-2020

Made with FlippingBook Publishing Software