å lese om andre sin erfaring med denne type behandling. Det var ganske skummelt.
Jeg får en ny runde med kjemoterapi og enda flere oppfølginger hos lege. Underveis i planlegging av ny operasjon blir jeg informert om faren for at venstre foten kan bli fullstendig lammet, og jeg kunne i verste scenario se for meg et liv i rullestol. «Kjør på!!!!! Lammet skal jeg i hvert fall ikke bli!!!» Juli 2008, ny operasjon. Det var en tøff operasjon. Det gikk noen uker før jeg ble bedre, men var 100% sykemeldt. Nå mistet jeg en god del nerver og muskler i venstre foten, og bruker i dag en støtte skinne til hjelp. Men jeg ble ikke lammet!! Var fast bestemt på å gå for egen
Da jeg så fikk 2. dosen i juli 2003, ble jeg skikkelig dårlig i 2 uker etterpå. Fremdeles hadde jeg mye smerter i venstre fot og mage, og frem til nå hadde jeg vært i full jobb innimellom behandlinger og legemøter. Men nå klarte jeg ikke mer, nå ble jeg for første gang 100% sykemeldt. September 2003. Der dukket det opp en ny svulst, i ryggen denne gangen. Ny operasjon står for tur, hvorfor skulle det dukke opp en
svulst til? Hadde de ikke fått ut alt ved siste operasjon? Tankene spinner og jeg går
maskin, og med god hjelp og støtte fra familie igjennom alle år, er jeg fremdeles en aktiv turgåer med familie og hunder. Høsten 2009 startet jeg på voksenopplæringen på Bergen Katedral skole. Omskolering og strålebehandling gikk greit nok, det var tunge tider men jeg kom meg igjennom både skole og stråling. I den tiden bodde jeg i Høyanger med min daværende kjæreste. Det var et fantastisk sted å bo og vi brukte mye av tiden på teltturer.
ganske kjapt i kjelleren. Håpet om å bli kreftfri
forsvant, og det var en tung tid. Men atter en gang klarte jeg å tenkte positivt, «bare få ut den svulsten, så er jeg snart i gang igjen.» Februar 2004. Etter å ha tatt bilder i desember 2003, ble jeg innkalt til ny operasjon. Jeg var fremdeles 100% sykemeldt, dagene fløt litt sammen i smerter og venting på ny operasjon. Operasjonen
uteble og sykemeldingen fortsatte. Jeg kunne ikke fortsette i mitt forrige arbeid grunnet smerter, så ønsket om attføring og arbeidsbytte ble satt i gang. Etter noen mnd gikk jeg i gang med nytt arbeid, endelig kunne jeg jobbe igjen! Jeg hadde virkelig savnet det sosiale med kollegaer og følelsen av å være nyttig. Etter å ha gått til kontroller i månedsvis får jeg vite i oktober 2005 at kreften er stabil. Endelig!!!!! 2007, svulsten vokser. Jeg ble satt opp til ny operasjon, men denne uteble. Skuffelsen tar over og jeg blir veldig lei meg for at sykdommen fremdeles herjer i kroppen min.
Juni 2011, nå var det gått 3 år siden siste operasjon. De siste mnd med oppfølging hos legene ga resultater. Det var ikke aktivitet i svulsten. Fantastiske nyheter!!!! Nå endret vi oppfølging til hvert halv år. Jeg ble ferdig med skolen i løpet av dette året, og var endelig i full jobb. Følte at livet begynte å smile for fullt nå. Jeg hadde fremdeles problemer med venstre foten min etter operasjoner og stråling, og ønsket å trene den opp igjen. Det ble sendt en søknad til Beitostølen Helsesportsenter februar 2013. Muligheten til å få oppfølging og hjelp både på Beitostølen og Haugland senteret, har vært helt fantastisk. Der møtte jeg flere som var i samme situasjon som meg.
19
Sarkomen #3-2020
Made with FlippingBook Publishing Software