2018. Fra sykesengen hvor jeg nærmest døde av infeksjoner.
7. oktober 2015. Faen!!! Det var det første jeg tenkte da det kom en tlf fra Haukeland. De forklarte at det hadde skjedd et avvik, de hadde ikke sett på røntgen bildene som ble tatt i mai. De ville ha meg inn så snart som mulig. Nei nei nei nei nei. Det var jo ikke så lett, jeg var på ferie i Bogota og nøt varme dager og ferie. Jeg gruet meg veldig de siste dagene til jeg kom hjem 15 oktober. Det ble planlagt en operasjon i november. Legene fikk ut deler av svulsten men måtte gi opp, da svulsten lå så nærme store blodårer og det var nær ved å skjære i de store blodårene. Denne gangen holdt jeg på å dø grunnet blødninger underveis i operasjonen. Dette var den tøffeste operasjonen hittil, og det var hardt å komme seg ovenpå igjen. 2016, byttet lege. Etter dette følte jeg at jeg ble tatt mer på alvor, spesielt etter avviket fra året før. Dette året ble det snakk om en ny
type smertelindring, savitex. Smertelindringen fungerte bra, men for meg ble den avhengighetsskapende. Det neste året var jeg ganske langt nede, psykisk. Å gå igjennom 16 år med usikkerhet, operasjoner, gode nyheter og dårlige nyheter, smerter og varige senskader gjør noe med hodet og tankene. Jeg hadde mye smerter og fikk mye medikamenter. I løpet av sommeren 2017 ble jeg ufør. Mars 2018 måtte jeg inn på Haukeland igjen, denne gangen med høy feber. Nå ble det påvist infeksjoner ved bruk av smertepumpe. Skal det aldri ta slutt dette her? Jeg ble lagt lå på isolat, sendt på intensiven hvor en pleier overvåket meg døgnet rundt. Det viste seg at jeg hadde fått en tarmbakterie, som følge av vask av nyrekateter. De neste mnd var jeg inn og ut av Haukeland flere ganger grunnet infeksjoner i kroppen. Jeg var så lei. Fy søren jeg var lei. Men det kom et lyspunkt! I oktober ble det besluttet å operere ut en nyre og jeg fikk stomi. Det var
20
Sarkomen #3-2020
Made with FlippingBook Publishing Software