Frihet med stomi .
Med min kone. Giftet oss 23. desember 2019.
veldig rart, jeg måtte gå flere runder med meg selv om tanken på stomi. I en alder av 42 år skulle jeg da få stomi. Jeg som elsker å bade, jeg er den som ligger lenge i sjøen om sommeren, selv etter alle er gått på land for å tørke seg. Jeg er den som elsker å stupe og hoppe fra bryggen eller stupebrettet. Hvordan kunne jeg gjøre dette med stomi på magen? Men det viste seg at stomi var veldig bra for meg. Etter så mange stråleskader på tarmen, noe som ga meg så mye smerter i magen, var det så utrolig deilig å slippe smertene etter at stomien var på plass. Og det beste av alt, jeg bader så snart jeg får muligheten!!! Det er helt fantastisk!! 2019. Ja 2019. Kreften er der ennå. Jeg søker på støtte til nye behandlingsmetoder, men får avslag etter avslag. Jeg har fremdeles en del smerter i foten, men mest når det er kaldt ute. Jeg er glad for at jeg får muligheten til å reise til Bogota, der nyter jeg varmen fra både solen og min kjære kone. Det er som om jeg glemmer
litt at jeg er syk når jeg er i Bogota. Jeg snakker med henne hver dag og skulle jo ønske de hadde et like godt helsetilbud der nede, som vi har her i Norge. 2020. Jaja det tar jo aldri slutt dette her. Måtte inn på Haukeland igjen med smerter i magen i april. Der fikk jeg smertelindring og MIGB ble gjennomført etter kort tid. Etter en kontroll på PET/CT skanning ble det funnet en svulst på hoftekammen. Altså. Det er nok nå. Jeg ble informert om stråling i aug 2020, men dette ble avlyst den dagen jeg kom inn på Haukeland for å gjennomføre stråling. Skuffelsen var stor. Nå begynner jeg å bli forbannet lei. MEN! Igjen kommer håpet. Nå er planen å få reise til Tyskland og en ny type proton behandling for meg. Igjen tenker jeg; «få vekk den svulsten, så er jeg i gang igjen.»
21
Sarkomen #3-2020
Made with FlippingBook Publishing Software