blant annet med å organisere foredrag og sørge for at andre får informasjon hun selv etterlyste da hun var syk. – Arbeidet i foreningen føles viktig fordi jeg får hjelpe andre som er under behandling, og kanskje bidra til at de sliter min- dre. Noen syke orker ikke å ha kontakt med andre syke, fordi de er redde for å bli dratt enda len- ger ned psykisk. Men å se folk i samme situasjon kan også løfte deg opp, og man kan se at det kan gå bra, sier hun. Fortsatt merker hun ettervirk- ningene av behandlingen ved at hun lettere kan bli trøtt eller sli- ten. Det er noe hun har innsett at hun må leve med. Nå prioriterer hun barn, jobb, turer og medita- sjon. – Jeg har sluttet å ha langva- rige diskusjoner på Facebook om ting som i grunnen ikke er vik- tige. Vi har det kanskje ikke så ryddig hjemme lenger, men bru- ker heller mer tid sammen med ungene. Jeg prøver også å unngå stress, som jeg hadde mye mer av i livet før.
Buddhismen har hjulpet Elena gjennom syk- dommen og tiden etterpå.
Hun er blitt minnet på at livet går veldig fort. – Når det skjer noe alvorlig, gir det deg mulighet til å våkne og endre livet. Samtidig som man ikke ønsker å få kreft, er jeg takknemlig for at det skjedde med meg. Det ga meg et an- net perspektiv på livet, og på hva som er viktig for meg. ♦
22
LYMFEKREFTBLADET 3 / 2 0 1 9
Made with FlippingBook - Online catalogs