Dette bildet er fra sommerferien i 2017, vår siste ferie sammen.
av Sarkomer hvert år i 5 år, og der har vi fått mye lærdom, gode bekjentskaper og et sted hvor vi forstår hverandre. Sist år var vi der uten Per Håkon, det var sårt, men samtidig fint å kunne være der. Det har vært viktig for meg å gjøre livet så godt som mulig for meg og jentene. Det å gjøre ting selv om jeg egentlig ikke har lyst. Det å feks si ja til invitasjoner fra venner og familie på dårlige dager, kan snu disse dagene til å bli fine. Jeg har også tatt sertifikat på henger, sånn at vi tre kunne feriere med campingvogna i sommer. Vi fikk mange gode opplevelser både på Öland, Skara og flere andre steder. Vi prøver å gjøre det beste ut av situasjonen. Vi kommer alltid til å savne Per Håkon, men håper og tror at tiden hjelper oss slik at det blir lettere å leve med og mindre vondt etter hvert.
Dikt til de levende av Theodore Kroeber
Når jeg er borte, gråt litt over meg. Tenk på meg av og til, -men ikke for ofte. Det er ikke godt for deg og dine nærmeste å la tankene dvele for lenge ved døden. Tenk på meg slik jeg var i noen lykkelige stunder i livet. Fremkall minnene, -men ikke for lenge. La meg være i fred slik jeg skal la deg være i fred. Når du lever skal dine tanker være livet.
//
Dette diktet fikk jeg av begravelsesbyrået, og det har jeg prøvd å leve etter:
17
Sarkomen #1-2019
Made with FlippingBook - Online catalogs