MINNEORD
OLE SCHWEDER
Æresmedlem Ole Schweder døde i begyn- nelsen av august. Han var med å starte Søvn- foreningen i 1980, den gangen het det Narko- lepsiforeningen. Med kraf- tig narkolepsi, og søvnap- né, følte han sterkt for å danne et møtested for «oss med søvnsykdommer». Han kom med i styret, og var et aktivt medlem av foreningen som sto på for «søvnsaken». Senere ble han også like- mann, og han frontet for- eningens flaggsaker og milepæler så godt han bare kunne – selv om han privat slet med sine søvnlidelser. – Narkolepsien var så
plagsom at jeg kunne sovne mens jeg sto på en stige og arbeidet, fortalte han til journa- listen i SOMNUS i 2016. – Søvnen stjal tiden, sa han. De siste årene til- bragte han på Bjønnesåsen bo- og aktivitetssenter på Nøtterøy. Hverdagslivet ble bedre etter han kom i omsorgsboligen og ble fulgt opp. CPAP’en gikk han bort fra da han omsider fikk vite at det egentlig var katapleksi og ikke pustestans. Ole Andreas Schweder var utdannet murer, og slet ofte med at han
ke og levde helt normale liv. For første gang hørte jeg som ung lege ordet søvnsykdom uttalt av pasienter. Selv hadde jeg vært hel- dig å møte den egyptisk fødte Dr Kayed som var nevrofysiolog på Sentralsykehuset i Akershus. Han hadde hatt et besøk ved et av de aller første søvnlaboratoriene i USA i California. Der hadde han møtt den nylig avdøde amerikanske legen dr William Dement og blitt introdu- sert til ny viten om søvn og våken- het, hvor betydningsfullt dette var for kroppens funksjon. På den tiden var det mulige registret 10 - 15 pasienter med narkolepsi i Norge, de fleste hadde blitt under- søkt på Rikshospitalet der Sigvald Refsum var professor og overlege. De var alle diagnostisert klinisk etter å ha blitt undersøkt og hatt samtale med nevrolog og de fleste hadde blittbehandlet med en liten dose amfetamin som var til- gjengelig for denne sykdommen. Man vil anta at der kunne være feil-
diagnose siden PSG og MSLT test som nå utføres ved mistanke om narkolepsi ikke var tilgjengelig. Søvnapne var ukjent, det var først etter at den Italienske lege Lugaresi publiserte 1 1974 at søvnighet kunne oppstå hos pasienter som snorket og stoppet og puste om nat- ten slik at de fikk fall i surstoffmet- ningen og hadde mange korte opp- våkninger om natten. Disse oppvåk- ningene førte til dårlig søvnkvalitet som igjen resulterte i søvnunder- skudd som måtte tas igjen på dagtid når man egentlig ønsket å være våken og i aktivitet. For meg som ung og uerfaren nev- rolog fant jeg interesse i en tilstand som jeg nok ikke husket hadde blitt undervist på Universitetet der jeg hadde tatt min medisinske utdan- nelse. Dr Schrader som jevngammel og hadde tjeneste var en av de første som på et internt møte på rikshospi- talet omtalte narkolepsi og mulige årsaker til denne sjeldne sykdomstil- standen som var både skremmende
MINNEORD Jeg hadde gleden av å møte Ole Schweder året etter at han og to andre hadde kommet sammen etter at de ble kjent gjennom et radiopro- gram der man hadde fortalt om en rar tilstand. Alle tre hadde det til fel- les at de hadde vansker med å holde seg våken på dagtid. De hadde fått problemer med både jobb og privat- liv. Ole var åpen om sin helse, han visste ikke hvorfor han hadde utvik- let denne plagen. Han prøvde å ta seg en liten søvnpe- riode på dagtid for å klare jobben, men det var ikke alltid det hjalp. Ingen hadde hørt om narkolepsi eller søvnapné. Dette var tidlig i 1970 årene og det var ingen til- gjengelige nevrofysiologiske under- søkelser som kunne stille diagnose. Det som var klart for Ole Schweder og de to andre, var at den vold- somme søvntrangen de følte, måtte være en sykdom. De var ellers fris-
28
SOMNUS NR 3 – 2021
Made with FlippingBook - professional solution for displaying marketing and sales documents online