PERSONVERN
PERSONVERN
’ Snoking eller sniktitting i folks personlige og private opplysninger er i strid med en rekke lover og regler, og den som gjør slike ting må være klar over at dette kan medføre straffeansvar
forbedre forholdet dem imellom. Helsefagarbeideren fikk deretter oppsigelse fra sykehuset og mottok også en advarsel fra Statens helsetilsyn. Helsefagarbeideren mente at oppsigelse var en for streng reaksjon for henne som aleneforsørger for to barn og anla søksmål mot sykehuset. I tingretten fikk hun medhold, men tapte i lagmannsretten og i Høyesterett. Høyesterett tok utgangspunkt i at forutsetningen for en oppsigelse er at det foreligger en legitim og tungtvei- ende grunn for oppsigelse. I tillegg må en arbeidsgiver veie partenes interesser opp mot hverandre. Høyesterett kom til at det forelå et så grovt pliktbrudd fra helsefagarbeiderens side at en oppsigelse i denne saken ikke var en uforholdsmessig reaksjon. Oppsigelsen ble derved stående. Sorenskriveren For noen år siden var det en sorenskriver på Sørlandet som urettmessig skaffet seg opplysninger fra straffe- registeret for å sjekke om en person som hadde søkt en kontorstilling ved embetet, hadde begått straffbare handlinger. Sorenskriveren begikk derved et brudd på strafferegistreringsloven og straffeloven. I straffesaken som ble anlagt ble sorenskriveren først dømt i tingretten for brudd på straffeloven, men ble senere frifunnet av lagmannsretten. Før saken skulle avgjøres i Høyesterett døde imidlertid sorenskriveren og saken ble hevet. Jobb- søkeren søkte erstatning, men fikk ikke annet dekket enn sine saksomkostninger. Den NAV-ansatte NAV har om lag 19 000 ansatte og mange har innsyn i brukernes helseopplysninger. Dette er nødvendig for å kunne behandle saker blant annet om dagpenger, arbeidsavklaringspenger, sykepenger, pensjon, trygd og kontantstøtte. Med så mange ansatte skjer det nødven-
digvis ofte at ansatte selv blir brukere av NAV, noe som medfører at mange kollegaer har tilgang til den ansattes helseopplysninger. Dette medfører imidlertid ikke at NAV som arbeidsgiver har rett til innsyn og heller ikke at kollegaer har rett til å snoke i sine kollegaers helseopp- lysninger. Borgarting lagmannsrett behandlet i mars 2023 er sak hvor en kvinnelig ansatt i NAV reagerte på at hen- nes leder tilsynelatende hadde snoket i hennes private helseopplysninger. Dette medførte at hun klaget til data- tilsynet og anla søksmål mot sin arbeidsgiver og krevde oppreisningserstatning (erstatning for ikke-økonomisk tap/tort og svie) for brudd på personopplysningsloven. Under rettssaken kom det fram at det var over 130 ansatte i NAV som hadde gjort oppslag på hennes navn og at det var loggført rundt 1400 oppslag. Mange av disse hadde tjenstlig grunnlag, men den ansatte mente at omfanget i seg selv viste at noe var galt og at det var grunnlag for erstatning. Lagmannsretten kom til at NAV som arbeidsgiver hadde brutt enkelte bestemmelser i personvernlovgiv- ningen ved ikke å ha tilstrekkelige systemer for å sikre helseopplysningene, men at det ikke var bevist at det var begått grove brudd som kunne medføre erstatning. Snoking eller sniktitting i folks personlige og private opplysninger er i strid med en rekke lover og regler, og den som gjør slike ting må være klar over at dette kan medføre straffansvar, bortfall av autorisasjon, erstat- ningsansvar, oppsigelse eller avskjed. De enkelte sykehjem og andre virksomheter bør bevisstgjøre sine ansatte og legge til rette for at urett- messige innsyn ikke kan skje.
taushetsplikten; nemlig å verne om pasientens integritet og hindre unødvendig spredning av pasientopplysninger, og bidra til at befolkningen kan ha tillit til helsepersonell og helsetjenesten. Det er viktig at alle som har behov for helsehjelp ikke trenger å frykte at uvedkommende får tilgang til personlig og sensitiv informasjon. Ved brudd på reglene vil helsemedarbeideren normalt motta en advarsel, men dette kan også medføre bortfall av autorisasjon, oppsigelse eller avskjed. Grove tilfeller vil dessuten ofte bli politianmeldt. Helsearbeideren Høyesterett behandlet i 2021 en sak hvor en helse- fagarbeider ved et sykehus på Vestlandet ble oppsagt fordi hun hadde gjort oppslag i fem dokumenter uten noe tjenstlig behov. Hennes begrunnelse var at hun kun ønsket å forsikre seg om at hun ikke ville risikere å møte pasienten på sykehuset. Dette fordi hun hadde et anstrengt forhold til pasienten, som var ekskonen til hel- sefagarbeiderens kjæreste. Da pasienten noen måneder senere oppdaget at helsefagarbeideren hadde vært inne i hennes journal, sendte hun inn en klage på forholdet til Fylkesmannen. Det forekom parallelt noe sms-utveksling mellom hel- sefagarbeideren og pasienten, som ikke var egnet til å
FAKTA/KILDER Vi over 60 – mars 2022 Jens Petter Berg: LoD-2009-97-06
Helsepersonelloven § 21 a Personopplysningsloven
HR-2021-2389-A LB-2022-46509
Oslo tingrett-21-088456TVI-TOSL/06
Advokat Erik Råd Herlofsen er partner i advokatfirmaet SBDL. Han har møterett for Høyesterett og var i perioden 2004 - 2018 medlem av Statens seniorråd.
12 - Medlemskontakt nr. 2 - 2023
Medlemskontakt nr. 2 - 2023 - 13
Made with FlippingBook - PDF hosting