LUFTVERN
LUFTVERN
’ I 1989 hadde Luftforsvaret 32 luftvernbatterier med systemene L-70, RB-70, NOAH og NIKE. Nærmere 500 befal hadde luftvern som primæroppgave i fredstid, og krigsoppsetningen var på nærmere 15 000 personell. Så begynte nedbyggingen.
verdenskrig. Nå demonstrerer russerne stor vilje til å bruke denne strategien i Ukraina, ubekymret over de enorme lidelsene dette medfører for sivilbefolkningen. Dette forsøket på å demoralisere befolkningen i Ukraina og tvinge frem en kapitulasjon vil de neppe lykkes med. Skal man beskytte seg mot slike angrep kreves imidlertid både et aktivt element i form av luftvern som kan bekjempe en lufttrussel, og et passivt element i form av beskyttelsestiltak for sivilbefolkningen. Det eneste aktive elementet Norge har i dag er NASAMS. Dette systemet er utmerket i sin rolle, kanskje verdens beste, noe som erfaringen fra Ukraina viser. Utfordringen er at vi kun har tre små batterier, og at systemet har begrenset kapasitet. NASAMS vil ikke alene kunne etablere en tilfredsstillende luftvernparaply over de strategisk viktigste områdene i landet. Hele Østlandet ligger åpent Luftvernet skal forsvare nasjonal strategisk infrastruktur, beslutningsapparatet og befolkningssentra. Fra 1960 til 1990 hadde Norge et meget effektivt langtrekkende strategisk luftvernsystem, NIKE, som ga luftverndekning over store deler av Østlandsområdet. Med nedleggelsen av NIKE ble det strategiske luftforsvaret av Østlandsom- rådet glemt, og hele Østlandet ligger fortsatt «åpent». - Bør være et folkekrav Når vi nå ser hva russerne er villige til, er det på tide å reetablere luftvern over Østlandet. Dette ved å anskaffe ytterlige NASAMS batterier og en langtrekkende luftvern- kapasitet som også kan stå imot en eventuell trussel om terrorbombing. Dette bør være et folkekrav. Luftvernet skal sikre mottak av allierte forsterkninger. Det er avgjørende for Norges sikkerhet. Norges forsvar er på ingen måte dimensjonert for å stå alene i en krig. Det har det heller aldri vært. Det er etablert gode planer for mottak av allierte forsterkninger, men for at vi skal kunne dra nytte av disse, må områdene hvor de ilandsettes kunne forsvares. Det kan de ikke i dag. Luftvernet skal også beskytte Luftforsvarets flysta- sjoner. De er attraktive og selvsagte mål for en motstan- der. Dette forsterkes av den formidable kampkraften F-35 utgjør i luften. For en fiende vil det enkleste være å sette flyene ut av spill når de står på bakken. I dag er beskyttelsen av våre baser ikke tilfredsstil- lende. Norge har investert nærmere 100 milliarder kroner i
F-35, men viljen til å forsvare investeringen, og systemets formidable kapasitet, er dessverre i liten grad til stede.
”Norge har investert nærmere 100 milliarder kroner i F-35, men viljen til å forsvare investerin- gen, og systemets formidable kapasitet, er dess- verre i liten grad til stede” På tross av helt klare militærfaglige råd registrerer vi at det ikke er politisk vilje til å satse på luftvern. Regjeringen er villig til å ta en betydelig risiko som kan sette hele vårt forsvarskonsept på spill – blant annet i forhold til behovet for alliert hjelp. Når Regjeringen ikke er villig til å beskytte et slik mot- tak vil det kunne oppstå tvil om at våre allierte faktisk vil, og kan, komme Norge til unnsetning hvis krisen oppstår. Hvorfor skal våre allierte være villige til å ofre sine beste kvinner og menn når vi selv ikke er villige til å etablere et helt nødvendig forsvar for nettopp å sikre en slik opera- sjon? - Haster Det Norge har behov for en blanding av mobile luftvern- systemer med kort, middels og lang rekkevidde som i sum har kapasitet mot alle typer trusler fra luften. Luftvernet må grupperes slik at det er i stand til å møte de krav som er gitt i Stortingsproposisjon 1 (2022 – 2023): «Forsvars- sektoren skal beskytte Norges befolkning, territorium, sentrale samfunnsfunksjoner og infrastruktur mot trusler, anslag og angrep». Et tilstrekkelig antall kompetent personell er en klar forutsetning. Økning av personellressursene innen luft- vern og kompetanseheving på langtrekkende, strategisk luftvern må starte umiddelbart. ”Hyllevare” Med et klart blikk mot det som nå skjer i Ukraina, er tiden inne for våre politikere til å lese tidligere forsvarssjef Bruun-Hansens fagmilitære råd en gang til. Her er han klar i sin anbefaling og ber om tre enheter med langtrek- kende luftvern. Når også nåværende forsvarssjef ber om en tidligere styrking av luftvernet, bør dette rådet lyttes til. Det finnes både europeiske og amerikanske systemer på markedet (hyllevare) som er operative og vel utprøvd.
Teori og praksis Med en reorientering i sikkerhetspolitikken og fornyet nasjonalt fokus er luftvern igjen relevant. I Stortings- proposisjon 151 S (2015-2016) ønsket regjeringen å «…styrke beskyttelsen av Luftforsvarets baser, mottaks- områder for alliert støtte og annen viktig infrastruktur». «Det er helt avgjørende for utnyttelsen av F-35 og andre flysystemer at basene flyene opererer fra er beskyttet», het det. Forsvarssjef Bruun-Hansen fulgte opp i sitt fagmili- tære råd (2019): «Beskyttelse mot kryssermissiler og ballistiske missiler er avgjørende for forsvarsevnen. Det krever en styrking av luftvernet slik at kritisk militær infra- struktur og kommando- og kontrollstruktur er beskyttet.» Konkret foreslo forsvarssjefen å øke antall luftvernbat- terier utrustet med NASAMS fra dagens tre til seks, og i tillegg å anskaffe tre enheter med langtrekkende luftvern til forsvar mot ballistiske missiler. Dessverre fulgte ikke Stortinget opp sine gode inten- sjoner. I siste Langtidsplan (LTP), Stortingsproposisjon 14S (2020 - 2021), forlates ambisjonen, og anskaffelsen av langtrekkende luftvern utsettes til etter 2028. Ikke før om femten år Både daværende og nåværende forsvarssjef har vært svært kritiske til denne utsettelsen. I siste investeringsproposisjon og anskaffelsesplan er det avsatt rundt 13 milliarder kroner til NASAMS, mens langtrekkende luftvern igjen er skjøvet ut i tid. Dersom ikke våre politikere «våkner» og tar grep vil vi ikke ha operativt langtrekkende luftvern før nærmere 2040. Terrorbombing har vi ikke sett i Europa siden andre
På 1990-tallet var Luftforsvaret internasjonalt ledende i integrasjonen av ulike luftvernsystemer. NOR- SOL (Norwegian Solution) ble et begrep på integrasjon av ulike systemer med forskjellige kapasiteter. I 1989 hadde Luftforsvaret 32 luftvernbatterier med systemene L-70, RB-70, NOAH og NIKE. Nærmere 500 befal hadde luftvern som primæroppgave i fredstid, og krigsoppsetningen var på nærmere 15 000 personell. Så begynte nedbyggingen. Ble ikke erstattet NIKE ble nedlagt i 1990. Systemet var forutsatt erstattet av NOAH, men slik gikk det ikke. Med F-16 operativ på Rygge var luftforsvaret av Østlandsområdet godt ivare- tatt. Greit nok. Men den historiske hukommelsen er kort, og i år 2000 ble F-16 skvadronen på Rygge nedlagt. Med murens fall og «tøvær» i Europa var fremtids- optimismen stor, og troen på evig fred og fordragelighet sterkt gjeldende. Forsvaret gikk i stor grad fra å være et rent nasjonalt forsvar til å bli et innsatsforsvar med fokus på internasjonale operasjoner. I langtidsproposisjonen (LTP) for Forsvaret 2002 – 2006 (Styrke og relevans) står det: «Styrker som uteluk- kende er egnet for å ivareta rent nasjonale oppgaver, skal videreføres bare i den grad de dekker et klart nasjonalt behov». Luftvern ble i denne sammenheng ansett som lite relevant, da det ikke var planlagt brukt internasjonalt, og derfor kraftig nedbygget både materiell- og kompetanse- messig. Status i 2015-2016 var ett NASAMS batteri på Ørland, og totalt mindre enn 70 personell i luftvernstruk- turen.
16 - Medlemskontakt nr. 2 - 2023
Medlemskontakt nr. 2 - 2023 - 17
Made with FlippingBook - PDF hosting