Mannen til Aase, Leif Kristoffersen, ble diagnostisert med lymfekreft i 1992.
Som pårørende må man passe på å spørre og grave for å få all tilgjengelig informasjon.
– Jeg tenkte tanken på at jeg kom til å være igjen alene, men ble roligere da prognosene ga ham mange flere år å leve, sier Aase. Både hun og Leif var midt i li- vet, i full jobb og med barn i sko- lealder da kreften ble oppdaget. – Det passet ikke inn å bli syk, sier hun. Ble behandlet likt De fleste av oss er pårørende i løpet av livet. At noen nær oss får alvorlig sykdom kan være krevende, både følelsesmessig, sosialt og praktisk, ifølge Pårø- rendesenteret.
– Før tenkte jeg at kreft var noe som rammet andre folk. Det var ikke noe som ville slå ned i vår familie, sier Aase. Så fikk hun oppleve hvordan det var at flere av hennes nær- meste ble alvorlig syke. For 28 år siden oppdaget man- nen hennes, Leif Kristoffersen, en kul i lysken. Beinet hovnet opp, og legen sendte ham til sy- kehus for å ta flere prøver. Før svarene var klare, dukket det opp en kul på halsen også. Leif had- de fått Non-Hodgkins lymfom, men kreften vokste heldigvis sakte.
L ymf e k r e f t b l ade t 1 / 2 0 2 0 19
Made with FlippingBook Annual report