UNGE FORSKERE
P asientermed forsinket søvnfasesyndrom trenger rundt 15 ganger sterkere lyd enn gjennomsnittet for å våkne.
15 ganger
mer lyd for å våkne
siden av, ikke reagerte på lyden. Reagerer tregere Brandy Solheim arbeider med dok- torgraden sin ved Institutt for nevro- medisin på NTNU i Trondheim. Hun forsker på vanskelig oppvåkning om morgenen hos pasienter med forsin- ket søvnfasesyndrom. Målet er å finne hvor terskelen går for å vekke disse pasientene, og om den vanske- lige oppvåkningen henger sammen med den dypeste søvnen. – Vi ser også at disse pasientene har reduserte kognitive funksjoner når de våkner tidlig. Pasientene blir tregere til å reagere om morgenen, mens kontrollgruppen faktisk reagerer ras- kere om morgenen enn om ettermid- dagen, sier Solheim. Hjelp til å stå opp Hun konstaterer at det hun ser, er det samme som pasientene selv rapporte- rer når de kommer til legen. – Dette har ikke noe med lathet å gjøre. Det krever faktisk så store anstrengelser å komme seg opp om morgenen, sier hun, og har et helt praktisk råd å komme med: – Pasienter kan være avhengige av å
ha hjelp til å stå opp tidlig om mor- genen. Foreldre eller partnere. Dette kan det være greit å legge mer vekt på. Du kommer ikke langt hvis du ikke kommer det ut av sengen, sier Brandy Solheim. «Der ser du at det er enkelte elever som du fysisk må stå og riste i for å oppnå kontakt. I de fleste sammen- henger har vi samtaler med elever, etter intens banking på døren.» Husker ikke vekking Hun får støtte av Ruth Velsvik. Velsvik har bakgrunn som rådgiver og psykologilærer på folkehøgskole. Der blir det noen ganger avtalt at ele- vene skal vekkes, eller elevrommet besøkes hvis det er mistanke om alvorlig sykdom. – Der ser du at det er enkelte elever som du fysisk må stå og riste i for å oppnå kontakt. I de fleste sammen- henger har vi samtaler med elever, etter intens banking på døren. Når du snakker med dem etterpå, skjer det at de ikke husker at du har vært inne i rommet; de har fremstått nærmest komatøse, fastslår Velsvik. Nå studerer hun ved Høgskolen i Bergen, og arbeider med å lage et
Georg Mathisen tekst og foto
Brandy Solheim tar alle mulige for- behold: Variasjonen er stor, og hun har undersøkt ganske få pasienter. Men blant dem hun har undersøkt, viser det seg at det skal mye mer til for å vekke en pasient med forsinket søvnfasesyndrom om morgenen. 85 desibel – Oppvåkningsterskelen for en pasi- ent med forsinket søvnfasesyndrom, var 85,2 desibel. I kontrollgruppen var det 74,2 desibel, forteller hun. Det er omtrent som lyden av en opp- vaskmaskin, mens 85 dB er grensen for når du må bruke hørselvern om det er så mye bråk på arbeidsplassen – det tilsvarer lyden fra et slagbor i naborommet. For å teste, brukte hun en alarm som begynte på 72 dB, og økte med to og to desibel helt til den ble stoppet. Solheim går ikke god for sammenlig- ningen med et slagbor, men forteller om et tilfelle der en renholder kom inn i gangen med en poleringsma- skin, og pasienten på rommet ved
6 ‘’
Oppvåkningsterskelen for en pasient med forsinket søvnfasesyndrom, var 85, 2 desibel. Brandy Solheim.
SOMNUS NR 2 - 2015
Made with FlippingBook Online newsletter maker