UNGE FORSKERE
ofte opp all energi på sko- len. Det er svært få som har ork til å gjøre noe om etter- middagen, slår Hilde N. Andresen fast. Et sitat fra en ungdom igjen: «Det eneste jeg gjør på ettermiddagen, er å sove og krangle med familien min.» ˗ Alle ønsker å ivareta barna på best mulig måte, men de klarer det ikke, eller bare delvis. Vi antar dette kan
forklares med manglende kunnskap om kjernesympto- mene og hvordan de skal håndteres, sier Andresen. Hun anbefaler tidlig og spesifikk informasjon om diagnosen og den tilrette- leggingen som trengs. Det er mange enkle tiltak som kan iverksettes for at de skal få en bedre hverdag, f.eks. powernaps og lekse- hjelp/lese til prøver i skole- tiden, sier Andresen.
Hilde N. Andresen er spesialist i kli- nisk pedagogikk ved NevSom – Nasjonalt kompet- ansesenter for nev- routviklingsfor- styrrelser og hymersomnier – det som tidligere var kjent som NK.
flere diagnoser Narkolepsipasienter kan ha
Ofte har narkolepsipasienter til- leggsdiagnoser som kan bli oversett. Det er noe usikkert om hyppigheten av disse.
DQB1 0602 positive og 23 % hadde overvekt (BMI over 30%). Dessverre ble ikke hypokretinmålinger utført rutinemessig. De tilleggssymptomer som ble påvist var først og fremst søvnapné hos 24 %. 36 % hadde forskjellige para- somnier og 20 % hadde insomni (inn- sovning senere enn 20 minutter). Motoriske forstyrrelser hos 31 %, mange hadde myoklonus leggsam- mentrekninger. De psykiske diagnoser som ble konstatert var depresjon, bipolar lidelse, angstnevrose og stoff- misbruk. Alle disse forekom før nar- kolepsidiagnosen ble stillet, noe som betyr at også mental vurdering er vik- tig før eventuell medikasjon iverkset- tes. Som ved tidligere studier var det dessuten problemer relatert til jobb og psykososiale forhold. Denne undersøkelsen viser at til- leggsdiagnoser er svært vanlig hos narkolepsipasienter. Disse må også behandles for å få optimal resultat. Den viser at det er også narkolepsipa- sienter som sliter med å sovne inn om
kvelden og således kan bli feildiag- nostisert. Studien har svakhet ved at man ikke har skilt ut pasienter med kataplexi fra de uten kataplexi. Allerede for 6 år siden ble det påpekt at pasienter med kataplexi utgjør en egen gruppe (Narkolepsi type 1). Etter dette har det blitt rutine å supp- lere diagnosen med måling av hypo- kretin Dette styrker Type 1 diagnosen ytterligere og samme forfattere har modernisert Type 1 ytterligere til «hypokretin deficency syndrom» fordi hypokretin nevronene som blir skadet har forbindelser med både Dopamin, Serotonin og Noradrenalin strukturer. Hypokretin har en trans- mittorliknende aktivitet på linje med andre biogene nevrokjemiske sub- stanser. I fremtiden vil det kanskje bli nød- vendig med actigrafi for å utelukke pasienter med langsoversyndromet som ved sosialt og arbeidsmessig press påfører seg et kronisk søvnun- derskudd som kan gi falsk positiv MSLT test.
Per Egil Hesla, EEG laboratoriet, Oslo
En studie fra Østerike (Frauscher et al J.Clin Sleep Med 2013,9(8) 805-812. Hundre pasienter med narkolepsi ble evaluert med PSG, MSLT, ESS, BMI,grad av kataplexi, Motorisk akti- vitet,PLMS, muskelrykninger samt bruxisme. Studien omfattet 56 menn og 44 kvinner med gjennomsnittlig symp- tomdebut 20 år og gjennomsnittlig diagnose 36 år. Det var ingen for- skjell mellom de med kataplexi og de uten kataplexi. Vanligvis tror man at pasienter med kataplexi er raskere til å søke legehjelp. Gjennomsnittlig søvnighet var høy (ESS skala) ,hypnogoge hallisuniasjo- ner forkom hos 56 % og søvnparaly- se hos 50%. Trettiseks av alle hadde disse symptomene samt økt søvntrang på dagtid. De fleste med kataplexi var
8
SOMNUS NR 2 - 2015
Made with FlippingBook Online newsletter maker