Narkolepsi Dette er et særtrykk av den nye og ajourførte brosjyren «Narkolepsi, graviditet og amming» av Mona Skard Heier. Det er sendt 25 eksemplarer til alle landets fødeavdelinger og brosjyren ligger på Søvnforeningens nettsider: www.sovnforeningen.no under fanen brosjyrer.
GRAVIDITET og AMMING
Revidert og bearbeidet av Mona Skard Heier, (bildet) dr. med., spesialist i nevrologi og klinisk nevrofysiologi. Basert på: Mona Skard Heier og Anne Marie Wolland, NARKOLEPSI GRAVIDITET OG AMMING, 2004.
Vi vil takke professor Babill Stray-Pederensen, Kvinne-barnsente- ret, Oslo Universitetssykehus, for velvillig gjennomlesning av manuskriptet. Illustrasjoner: M.S.Heier
Narkolepsi: Narkolepsi er en sykdom som karakteriseres av ekstrem søvnighet og ufrivillige søvnanfall på dagtid og har til- leggssymptomer som katapleksi (plutselig, forbigående tap av muskelstyrke i følelsesmessige situasjoner), hyp- nagoge hallusinasjoner (virkelighetstro ”våkne drømmer” ved innsovning eller oppvåkning) og søvnparalyse (forbigående lammelse ved oppvåkning). Sykdommen starter oftest i 15-25års alder, men kan begynne i alle aldre, og varer livet ut. Søvnigheten og søvnanfallene behandles med sentralsti- mulerende midler. Tilleggsymptomene behandles oftest med tricykliske antidepressiva, serotoninreopptakshem- mere (SSRI) eller det det nyere preparatet, Xyrem. Kvinner med narkolepsi som ønsker seg barn stiller ofte disse spørsmålene: Bør jeg få barn? Hvordan vil et svangerskap påvirke narkolepsien? Kan medisiner under graviditeten skade fosteret? Kan sykdommen eller medisinene jeg bruker gi problemer under fødselen? Kan barnet ammes uten å skades hvis jeg bruker medisiner? Kan medisinbruk under svangerskapet og/eller i ammeperioden påvirke barnet på lengre sikt? Bør jeg få barn? Spørsmålene ovenfor kan gjøre at kvinner med narkolep- si har betenkeligheter med å bli gravide. En undersøkelse fra Danmark viser også at kvinner med narkolepsi føder færre barn enn andre. Likevel vil kvinner med narkolepsi sjelden bli frarådet å få barn. Behandlingsansvaret og Klarer jeg å ta hånd om barnet? Vil barnet arve sykdommen?
omsorgen for den gravide kvinnen krever tett oppfølging og god kontakt mellom henne og legen under svanger- skapet og i tiden etter fødselen. Klarer jeg å ta hånd om barnet? Dersom narkolepsien er effektivt behandlet og de er to til å ta seg av barnet, vil dette ikke være noe stort problem for foreldre som ønsker seg barn. Foreldrene bør ha tenkt gjennom en fornuftig arbeidsfordeling hvor man tar høyde for de problemene sykdommen kan gi i forhold til barnets behov for omsorg. Vil barnet arve sykdommen? Ingen vet hvor stor risiko det er for at barnet skal få syk- dommen. Arvegangen er ikke tilstrekkelig klarlagt, men vi vet at det er en viss arvelighet. Risikoen er minst når ingen andre i slekten har sykdommen og større hvis flere i slekten har narkolepsi. Det mest sannsynlige er likevel at barnet ikke arver sykdommen. Hvordan vil et svangerskap påvirke narkolepsien? Det er normalt at de første tre månedene av et svanger- skap preges av økt søvnighet. Dette er en hormoneffekt, og kan være det aller første tegnet på at man er blitt gra- vid, også hos kvinner som ikke har narkolepsi. En studie av 249 graviditeter hos kvinner med narkolepsi viste at pasienter med narkolepsi med katapleksi har en lett økt forekomst av svangerskapsdiabetes og tendens til mer vektøkning under svangerskapet. Det er store individuelle variasjoner i hvorledes narkolep- sien oppleves under en graviditet. Enkelte har erfart at symptomene blir mildere. Andre har opplevd at de får et lavere funksjonsnivå under svangerskapet. Samme kvinne kan også oppleve at to graviditeter har helt ulik innvirkning på sykdommen.
uu
23
SOMNUS NR 3 - 2015
Made with FlippingBook - Online catalogs