andre i salen, som kunne bli nervøse og redde hvis jeg får et katapleksian- fall, og tilsynelatende dør. Sånn sett går jeg glipp av mye. Men sånn er det bare, forklarer hun. Fulgt av et godt smil. Besøkstjenesten i Røde Kors Line tar toppene med medisin. Det fjerner ikke problemene, men gjør noe med dem der og da. Hun vet at det å være deprimert også kan være en del av sykdommen. Likevel har smilet og et blidt ansikt overtaket når Somnus snakker med henne om hennes helseproblemer. – Klart det ikke er greit med høyt blodtrykk, medisin som gjør at jeg legger på meg og gir meg en kropp som ikke oppfører seg som jeg vil. Eller at jeg aldri har gode, sammen- hengende netter. Kort sagt, lite søvn og mange kilo...hva kom først, for- resten, høna eller egget? Men selv om jeg vet hva jeg drasser på av sykdom føler jeg meg tryggere med årene. Og jeg har som mål å sette meg selv sist, ungene først. Svein langt fremme også, selvfølge- lig, understreker Line, som jammen meg er aktiv i Porsgrunn Røde Kors også, som leder for omsorgsaktivte- tene i Besøkstjenesten. Tidligere var hun Hjelpekorpset, noe hun fremdeles er godkjent for, og kan delta i, ved behov. Hun har vært med i ti år, men litt til og fra grunnet barn og sykdom. Nå dreier mye av fritiden hennes seg om ensomme, flyktninger, barn og førstehjelp. – Jeg er heldig som har mange flotte frivillige som spiller på lag, og som ikke er redde for å ta i et tak, roser Line, og har mer på hjertet: – Det er selvsagt lov å ha en dårlig dag – det vet jeg alt om selv. Men da er det én eneste ting som gjelder, nemlig at de rundt meg gir meg beskjed hvis de er forhindret fra å gjøre det de skulle. Jeg vil overhodet ikke skuffe eldre, barn eller andre, og risikere at de venter forgjeves på en besøksvenn, sier Line Mikalsen-Høiback. Akkurat det er noe hun faktisk mener helt selv – hun har det ikke fra Pippi Langstrømpe!
Før kunne Line i Porsgruunn bare rett og vrang. Men med Pippis motto gøyv hun løs på sokker, hæl og greier. Nå har hun spesialisert seg på kjøk- kenkluter i flere farger og mønstre.
Vær deg selv, ikke lidelsen! Om Line av prinsipp gjerne vil være på plussida, har hun sine vanskelige dager innimellom. Da kan hun kjefte, være hissig og ha kort lunte. Hun prøver også ikke å stresse, det gjør henne ikke godt. Men om det skulle komme noen irriterte utbrudd er det en ydmyk Line som like etter ber om unnskyldning hvis hun skjønner hun har vært urettferdig. Tidligere jobbet hun i butikk. Line har også vært i en markedsavdeling der hun underviste i salg, og hun kjørte rundt i Telemark og jobbet med bedrifter. Selv om hun har det utadvendte vese- net som egner seg i salg og kunde- pleie, ble sykmeldingene etter hvert mange. En sliten kropp egnet seg ikke i arbeidslivet lenger. Nå er hun uføretrygdet. Og én ting er hun opptatt av: – Folk må få være seg selv. Ikke bare være lidelsen! Jeg presenterer meg ikke som Line-som-har-narkolepsi. Senere i samtalen kan jeg kanskje si at jeg har sykdommer som gjør at jeg kan falle sammen, gå i bakken, sikle, sovne, alt det der. Men jeg er og blir Line! Apropos det siste: hun har et ærlig hjertesukk også: – Disse søvngreiene gjør at jeg må velge bort mange ting. Som teater, for eksempel. Jeg vil ikke plage
delse med min sykdom. Sykehuset planla keisersnitt, basert på min kata- lepsi, fordi jeg ikke skulle bruke all energi på fødsel, men på barnet når det kom ut. Hun legger ikke skjul på at det er slitsomt å være så mye alene med to egne barn og Sveins sønn, selv om de sett under ett er greie unger. – Jeg skulle gjerne hatt litt avlast- ning! For ikke å snakke om hvis Svein og jeg kunne gått på kino sam- men en gang – det hadde vært et eventyr! Foto og strikketøy Kreative Line i Porsgrunn er på mange måter imponerende, i og med at hun gjør så mye lystbetont, selv om helsa er problematisk for henne. Hun har en indre drivkraft som gir henne overskudd og energi, og en sterk vilje til å bestemme seg for når vil hun gjøre noe hyggelig. Ja, gå for noe som løfter henne: – Jeg er glad i å fotografere, og hol- der på med det så ofte jeg kan. Og strikking, det var også noe jeg på sett og vis lærte av Pippi. For jeg kunne bare rett og vrang. Mer avansert strikking hadde jeg ikke taket på. Så gøyv jeg løs på det også, lærte meg å strikke sokker, hæl og greier, og har spesialisert meg på kjøkkenkluter i flere farger og mønstre. Jeg har et lite lager liggende, som jeg gir bort.
42
SOMNUS NR 3 - 2015
Made with FlippingBook - Online catalogs