Asfalt er egentlig fint Veien blir stadig av enklere standard og det er kanskje og ta i å kalle dette en vei i vanlig forstand. Det går fortsatt greit, og ute av skogen kommer belønningen med en flott utsikt over området. Ikke spektakulære fjelltopper som lenger vest eller nord i landet, men det er en fantas- tisk ro, og et deilig kveldslys å jobbe seg oppover i. Jeg ser at toppen nærmer seg, og egentlig går det greiere enn jeg trodde.
tenker jeg, mens jeg ser ned på de tynne pariserdekkene som nok ville trives bedre et helt annet sted. Optimismen er fortsatt på plass. Meterne går raskere enn jeg trodde og skogen tynnes ut etter hvert som grusen stadig blir grovere. Jeg merker raskt at løyperekorden på 47,18 til Jan Fredrik Grue fra 2008 ikke er i fare – dessverre nokså langt i fra.
Mot toppen var det litt dårlige forhold for raceren. Neste gang blri det nok gravelsykkel.
Det er tross alt rundt 10% i snitt. Mot det siste platået før jeg skal ta fatt på det siste meget bratte og tøffe partiet mot toppen, begynner den grove grusen å bli skikkelig kranglete. Som tidligere nevnt lurte jeg litt lenger nede i bakken på om
52 GRUPPETTO SYKKELSPORT # 39
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease