OMAN SINBADS RIKE
E av flere små oase vi fant innover i fjellmassivet.
Først noen få kronglete meter ned mel- lom store steiner, og vi er med ett i en annen verden. Mens vi ruller avgårde på de første meterne lang kanten av kløften stiger solen opp over Djebel Shams. Den loddrette veggen til venstre blir stadig høyere og er nå rundt 150 meter høy. På vår høyre side har vi 800 meter ned til bunnen av kløften. Flere steder er bredden på stien kun én meter. Kløning og velt er det absolutt ikke plass til her. Det vil bety en brå slutt på alt. Stien har noen lange strekk hvor det er overras- kende greit å sykle. Vi triller litt nedover og inn i en det enorme monsteret av en kløft. Snart er vi omsluttet av loddrette vegger på alle kanter. Vi kan bare ta inn de fantastiske omgivelsene under pausene, stien krever ellers 100% opp- merksomhet. Fem enorme gribber som tydeligvis ikke har rare troen på at vi kommer oss levende fra syklingen på kanten av stupet, sirkler forventningsfullt over hodet på oss når vi tar en kort pause for å få igjen pusten. Stien inn i kløften er en blindvei og der den stopper stuper fjellet 1000 meter ned i et uendelig hull. Utrolig nok er det ruiner fra et hus her inne. Litt lenger ned på stien finner vi grunnen til at noen tidligere har bosatt seg her. Vi kommer fram til et lite basseng og en liten bekk. Dette var nok grunnen til at noen valgte å slå seg ned her på dette lille
stedet langt fra folk. Vann er det ellers lite av i hele fjellområdet. Solstålene steker ubønnhørlig ned i kløften hvor luften står stille. Vannet jeg hadde med meg har jeg allerede drukket opp, lenge før jeg hadde håpet på, og jeg føler meg ikke bra. Å gå tom for drikke, Det passer ikke så bra her i varmen. Bernhard fisker en appelsin ut av sekken, og
Ellers må vi bære syklene på skuldrene. Etter en times bæring og knot er vi tilbake i ved starten på “'Balkongvandringen.” Opplevelsen var voldsom og vil helt sikkert huskes resten av livet. Barn kommer løpende mot oss og vil gjerne prøve syklene våre. Vi tar den varme velkomsten som en kjær- kommen pause og ser at det vekker
det redder meg. Etter noen mi- nutters hvile i skyggen starter vi på turen tilbake. Ofte må vi av og trille syklene. Vi klarte å sykle nedover mye av bakken, men det krevde mye konsentrasjon.
en del oppstyr at noen kommer syklende her. Her er vi omgitt av smilende barn, bekymrede mødre, bjeffende hunder, geiter som hoppet rundt. Akkurat som på en kaotisk markedsplass.
64 GRUPPETTO SYKKELSPORT # 39
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease