Trond Hansen er en kjendis i oppdrettsmiljøet for kyllinger, og har varebilen full av 20-30 høner når han skal på utstilling. Her er Trond sammen med Laila med hver sin fugl, høne og hane.
reise seg igjen. Som Bambi på isen! Beina bare gled unna. Laila er som et batteri som veldig fort går tomt – og det vet hun alt om. Hun vil ikke bli pushet. Strikket sine foreldre Da jeg kom inn i den hyggelige stua i huset, var det fort gjort å få øye på pene håndlagede arbeider – og annet som fortalte om liv og levnet. Det var faktisk så mye å se på at jeg måtte la blikket få tid til å gå rundt. Jeg bare spør: hvem andre kan strikke en kransekake? Eller en oppsats full av strikkede, fargerike muffins? Enn si figurer i alle utgaver: bamser (som det går mest i), kosedyr og klovner, så forseggjort at alle står til toppka- rakter? – Det året mamma fylte 75 og pappa 80 år, strikket jeg to dukker til dem, forteller hun, med rette litt stolt, og viser bilde på mobilen av mesterver- ket. Detaljrikt og festlig – det er så man glemmer at de to faktisk er strik- ket. Men hun har et annet minne fra farens 60-års dag: – Rett før feiringen fikk jeg en kul på halsen, som heldigvis ikke var kreft. Men de tok biopsi, med så mange stikk i halsen min, at jeg så ut som en tesil i pappas bursdag! Men Laila tåler ikke egg Stua viser også mange pene porse- lensmalte arbeider, signert Laila, og
oppå veggseksjonen troner metervis med pokaler som Trond har fått. Hans store hobby er hønseoppdrett, og han er en racer i å delta på utstillinger. Spesialiteten er jærhøns, en dvergva- riant. Han har skapt sin egen rase, som har godkjent standard, og som Somnus fikk være med inn i uthuset der nyutklekkede kyllinger spradet rundt, og hvor Trond viste, med en lommelykt mot eggene, at nye kyl- linger utviklet seg og ventet på å komme ut. Det var vennlig kakling og gode lyder fra de små, der Trond tok seg en formiddagsøkt i hønsehuset denne dagen. Ellers venter jobben på Borgenhaugen i Sarpsborg. Ubefruktede egg tar Trond med inn. Det er bare det at Laila hverken kan han stiller ut innen Norsk Rasefjærfeforbund, NRFF.
spise egg eller kyllingkjøtt. – Trond og jeg sees så sjelden at vi ikke rekker å krangle! Han er veldig tålmodig, den kjære mannen min, sier Laila. Moren hennes, Bjørg, er en viktig støt- tespiller for henne: – Mamma ringer meg hver morgen klokka sju for å vekke meg, jeg treng- er det for å få tatt medisinene i tide. At det er mamma Bjørg hun har arvet fingerferdigheten av er det ikke tvil om. Også arbeider moren har laget står i stua i Råde, og Laila sier at mamma- ’n hjelper med å fóre ting hun har heklet eller strikket, og annet som hun ikke får unnagjort. Laila er ikke helt venn med symaskinen. – I tillegg lager hun ofte middag til oss. Trond henter mat for flere dager hos henne i Rygge. Jeg er full av takknemlighet over hvordan mamma, ja, mine foreldre, har fulgt meg opp, sier Laila. Laila har heller ikke hørt om en lig- nende tilstand – i hele verden! Hun vet om norske leger, som har vært på internasjonale søvnkonferanser, og lagt frem hennes tilfelle. Men de har ikke funnet et tilsvarende kasus noe sted. Derfor er Laila helt tydelig på at dette ikke er en verdensrekord hun har lyst til å ha. – Jeg skulle gjerne hatt en identisk tvillingsøster! Som hadde det samme som meg! Så slapp jeg å være så ensom…
Laila har et stort talent innen strikking og hek- ling. Som å lage en kranse- kake av garn...
34
SOMNUS NR 3 - 2016
Made with FlippingBook Online newsletter