Min maske – mitt ansikt
Jeg har feil ansikt til CPAP-masker! Jeg har prøvd det meste. Til og med de maskene som leverandørene kaller «siste sjanse» til pasienter som ingenting passer på. Jeg kan ikke bruke nesepropper eller nesemaske for jeg sover med munnen åpen. Så det er helmaske som gjelder.
Inntil jeg kom til kontroll på Lovisenberg. Sykepleieren var helt klar: – Du må skifte maske. Du kom- mer til å få permanent sår på neseryggen og må kanskje til med hudtransplantasjon. Huden på neseryggen er tynn og skjør.
Mitt problem i tillegg til at ansiktet ikke passer til maskene og neseryggen er for smal, er at jeg trenger høyt trykk for å holde luftveiene åpne. Min vanlige CPAP stod hver natt og banket på 19,9 i trykk (i snitt). Det betyr at belgen i maskene begynner å vibrere av trykket og det høres ut som et trykkluftbor ved siden av deg. Det våkner du av. I tillegg lekker det luft i alle kanter. Hva gjør du da? Strammer enda mer og får enda kraftigere merker.
Jeg brukte nesemaske en stund. For få det til å fungere, måtte jeg stramme stroppene kjempehardt. Hvert morgen våknet jeg med avtrykk i fjeset som så ut som en Salvador Dali bart. I den perioden satt jeg som styreformann i en presseorganisasjon. Nestleder hadde
også søvnapné og nesemaske og strammet stroppene like hardt som meg. Så vi satt der ved styrebordet om morgenen med festlige avtrykk i fjeset. Helmaske ble etter hvert standard for meg og den eneste jeg fikk til å sitte ordentlig, var den gode gamle Mirage Quattro med grønn plastramme. Der måtte jeg stramme stroppene så hardt at avtrykkene etter øverste og nederste stropper satt i fjeset til langt utpå dagen. I tillegg hadde jeg rødt trykkmerke på neseryggen. Det gikk ikke bort. Heldigvis kommer man i en alder hvor man ikke bryr seg om merker og stripene i fjeset.
Nå har jeg fått en CPAP som går til 25 i trykk. Men fort- satt blafrer det i plastbelgen hver natt. Nå har jeg prøvd to nye masker som ikke sitter så hardt på neseryggen. Det er fint, bortsett fra at det lekker luft. Jeg har lært å skure fjeset grundig hver kveld og vasker masken hver morgen. Resultatet er masse fine rynker der masken sitter. Resten av fjeset ser ut som det skal når man er 68 år. Der masken sitter er jeg minst 90 år. Sånn er det bare. Marit Aschehoug
ganger om at maskene ikke må strammes så det blir merker, sier hun. – Det vil nesten ikke være til å unngå at masken flytter litt på seg i løpet av natten, og det er derfor greit at det er litt lekkasje, så lenge det ikke kom- mer opp i øynene, eller det oppleves ubehagelig for brukeren. I tillegg ber vi alle være oppmerksomme dersom de får merker i ansiktet, og anbefaler i så fall at remmene justeres, sier hun til Somnus. Utprøving – Nye pasienter her hos oss får med seg maskin og to masker på utprø- ving. Dette med tanke på at de best mulig skal venne seg til CPAP, og også for å finne masken som passer pasienten best. Alle pasientene kom- mer tilbake på kontroll etter noen uker. Dersom de har merker eller opplever ubehag etter masken, vil vi etter beste evne forsøke å tilpasse på nytt, eller prøve en annen type maske. På kontrollene er vi også
opptatt av antall pustestopp, lekkasje og hva trykket på maskinen ligger på – fordi helheten vil være avgjø- rende for maskevalget, forteller Bråthen. Kommer fra belegget – Vi opplever ikke merker etter mas- ker som noe stort problem hos våre pasienter, hverken kvinner eller menn. Vi har fått noen tilbakemel- dinger der enkelte blir røde, og får merker på neseroten. Det er fra bel- gen (den myke plasten som sitter inn mot huden) ikke fra remmene. Ettersom det nå er mange ulike mas- ker på markedet, er det slik vi ser det, gode muligheter for å finne et bedre alternativ i en annen maske. – Det er stor variasjon i hvilken maske som passer til hvem, og derfor viktig at nye CPAP-brukere får litt tid på seg til å prøve ut nye masker, sier sykepleier Helene Bråthen, ved Søvnseksjonen på Ahus på Lørenskog.
Årets publikasjon innen søvn
Årets publikasjon innen søvnfeltet for 2015 gikk til Børge Sivertsen og sam- arbeidspartnere for arbeidet med å undersøke sammenhengen mellom tidlige søvnvansker når barnet var 18 måneder gammelt, og utvikling av senere psykiske vansker. Datagrunnlaget besto av 32 662 barn og deres mødre som deltok i MoBa- studien. Resultatene viste at både kort søvn- lengde og nattlige oppvåkninger var assosiert med økt risiko for utvikling av emosjonelle vansker og atferdspro- blemer når barnet var fem år. Studien understreker viktigheten av å undersø- ke i hvilken grad ulike tiltak, som for eksempel søvnprogrammer i tidlig barndom, kan forebygge senere utvikling av problemer med følelser og atferd.
7
SOMNUS NR 1 - 2016
Made with FlippingBook - professional solution for displaying marketing and sales documents online