Somnus nr 1_2016

Somnus nr 1 2016

Foreningen for søvnsykdommer

NÅR MASKENE SETTER SPOR

Marit Aschehoug (de små bildene) har prøvd de fleste CPAP-masker. Alle setter avtrykk i ansiktet hennes etter bruk. – Vi ser stadig pasienter som er plaget av merker etter maskebruk, og vi ser alle aspekter av det, sier overlege Svetislav Miti ć . Han kommer med tips om hva man kan gjøre med trykk, ren- hold og justeringer. SIDE 4-11

1 20 16

SOMNUS NR 1 - 2016

Utgis av Foreningen for Søvnsykdommer. ISSN 0804-2497 1500 eksemplarer fire ganger årlig. Ansvarlig redaktør: Marit Aschehoug Redaksjonsråd: Marit Aschehoug – 8 maritasc@online.no Georg Mathisen – SOMNUS Utgis av Foreningen for Søvnsykdommer. ISSN 0804-2497 1500 eksemplarer fire ganger årlig. Ansvarlig redaktør: Marit Aschehoug Redaksjonsråd: Marit Aschehoug – 8 maritasc@online.no Georg Mathisen – 8 georg_mathisen@yahoo.no Pål Stensaas – 8 ps@norskindustri.no Styret i Forening for Søvnsykdommer: Leder: Ing -Johanne He riks Serrano Nestled r: Krister Olsen Sekretær: Ma it Aschehoug Kasserer: Torunn Figenschou Styremedlem: Knut Olav Knudsen Varamedle mer: Marit thisen, M tte Figgé og Line Mikals n-Høiback 8 georg_mathisen@yahoo.no Margaret Sandøy Ramberg – 8 stramber@online.no Styret i Foreningen for Søvnsykdommer: Leder: Inger Johanne Henriksen Serrano Sekretær: Toril Tangen Kasserer: Willy Karlsen Styremedlemmer: Kerstin Marthe Ommundsen og Erik Aasum Varamedlemmer: Marita Bjerke, Geir Raastad og Line Mikalsen-Høiback Annonser: Annonsebestilling og bilag/innstikk: Jannicke Isaksen: 8 jannickeisaksen@gmail.com mobil: 41 41 44 40 Annonsepriser: Siste side: 1/1 side kr. 8.000,- Trykk: 07-Gruppen, 63 86 44 00 Neste nummer: Neste nummer kommer ca. 12. mai 2016 med siste frist for levering av stoff 18. april. 1/1 side kr. 7.000,- 1/2 side kr. 5.500,- Siste side: 1/1 side kr. 8.000,- Trykk: 07-Gruppen, 32 26 64 50 Neste nummer: Juni. Frist for innlevering av stoff og bestilling av annonseplass: XX. Medlemskap Medlemskap i Foreningen for Søvnsykdommer koster per år: Hovedmedlem kr 300,- Familiemedlem kr 450,- Støttemedlem; firmaer og andre kr 500,- Meld deg inn på hjemmesiden www.sovnforeningen.no Eller send epost til 8 post@sovnforeningen.no Du kan også sende et brev med opplysninger om navn og adresse på den som ønsker medlemskap til + Foreningen for Søvnsykdommer, Solheimveien 62 B, 1473 Lørenskog Hovedmedlem kr 300,- Familiemedle kr 450,- Støttemedlem; firmaer og andre kr 500,- Meld deg inn på hjemmesiden www.sovnforeningen.no, eller på skjema i bladet. El er s nd epost til 8 sovnforeningen@gmail.com Du kan også sende et brev m d opplysninger m nav og adresse på den som ønsk medlemskap til + Foreningen for Søvnsykdom er, Solheimveien 62 B, 1473 L rens og Telefon: 48 28 03 83 Annonser: Annonsebestilling og bila /innstikk: Jannicke Isa s n: 8 jannickeisaks n@gmail.com mobil: 41 41 4 0 Annonsepriser: 1/1 side kr. 7.000,- 1/2 side kr. 5.500,- Medlemskap Medlemskap i Foreningen for Søvnsykdom er koster per år:

Kan Jonas g jøre noe? Da er mine år som leder av Foreningen for Søvnsykdommer over om et par måneder, etter årsmøtet 22.april 2016 er jeg bare et vanlig medlem av forening- en og det kommer til å bli en stor overgang. Da jeg overtok vervet som ledermå jeg innrømme at jeg ikke hadde mye greie på søvnsykdommer. Grunnen til at jeg meldte meg til tjeneste var den utrolige forbedringen av livskvaliteten som jeg opplevde nesten dagen etter at jeg hadde fått diagnosen søvnapné og CPAPmaskinenmin. Jeg ville så g jerne at flere skulle få oppleve dette. Jeg ville også sette fokus på alle kvinner og normalvektige somharmin diagnose og som ikke hadde peiling på hvorfor de følte seg så dårlige. Søvnapné blir ofte knyttet til overvekt og middelaldrende menn som snorker og har ølmage, men denne diagnosen omfatter så utrolig mange flere. Nårman tar på seg et lederverv harman ofte spesielle ting man vil ha g jennomført. Jeg hadde også min ønskeliste og oppdaget fort at det var en fordel med hard hud og skinn på nesen når jeg presenterte mine ideer. Det meste har gått bra, det er jo som kjent i motbakke det går oppover. Vi har kommet oss inn den tiden vi lever i nå. Vi kan ha styremøter der noen deltar på telefon og dermed kan vi ha styremedlemmer fra hele landet uten at reiseutgiftene blir noe argument. Vi kan dele og lagre dokumentene våre i nettskyen slik at vi slippermasse permermed papirkopier, og vi kan komme raskt i kontakt med medlemmene våre via email og Facebook. Den nye med- lemsdatabasen gir oss mange muligheter. For første gang kunne vi sende ut kontingentfaktura ved å trykke på en knapp. Somnus har vært hjertebarnet mitt, det er stort sett det vi har å tilbymed- lemmene våre og de fortjener å få det aller beste. I 2015 har vi slått på stor- tromma og brukt masse midler på å få bladet akkurat slik vi ville ha det, og distribuert det til mange flere enn tidligere. Vi har økt annonseinntektene, Påmålstreken!

‘’ Med dette styret, og de nye som kommer til, ser jeg en lys fremtid for foreningen.

men økonomisk kan driften ha vært i over- kant. Men nå vet vi hva det koster, så får det være en oppgave for det nye styret hvordan fortset- telsen skal bli. Vi har fått flere medlem- mer i foreningen og vi har fått nye styremed- lemmer de siste årene,

noen er fremdeles er aktive i arbeidslivet og er forholdsvis unge. De har nye ideer og stor arbeidskapasitet og de tilfører styret det nødvendige for å være oppegående i den IT-tiden vi lever i. Vi har også en sekretær som ikke skyr utfordringer og som er helt overbevist om at alt kan ordnes, det kan bare hende at det tar litt tid og at man g jør noen feil på veien.

Med dette styret, og de nye som kommer til, ser jeg en lys fremtid for for- eningen. Jeg gledermeg til å overlate ansvaret for foreningen til en

yngre, entusiastisk person og har full tiltro til at foreningen kommer til å vokse både i innhold og medlemstall. Jeg benyt- ter anledningen til å appellere til alle medlemmene: Fortsett å være medlemmer i Foreningen for Søvnsykdommer, vi trenger en stormedlemsmasse bak oss for å bli hørt. Selv om du selv har fått hjelp er det mange som ikke er kom- met så langt og de trenger deg som støtte.

Takk for meg og lykke til videre.

Inger-Johanne Henriksen Serrano Styreleder

Kan

SOMNUS NR 1 - 2016

MASKEMERKER

– Maskemerker er et kjent problem SvetislavMiti ć er overlege på søvnseksjonen, Akershus Universitetssykehus på Lørenskog, Ahus. Han vet alt ommerker fra CPAP-stropper.

kere. Og husk, huden må få puste . Huden har veldig godt av å bli luftet, da får talgkjertlene bedre funksjon. Vent gjerne en times tid med å smøre på noen form for krem om morgenen. Mitić anbefaler også gå med masken på dagtid – med maskin påkoblet. En drøy halvtime er nok, for å se i våken tilstand hvordan strammingen slår ut, og hvordan man kan justere strop- pene og sjekke lekkasjen. Særlig kan dette være viktig i startfasen, når man er ny CPAP-bruker. Renvasket Legen er også krystallklar på at ansiktet skal være renvasket, uten noen form for hudkrem, når man går natten i møte. Bare om dagen kan man gjerne påføre krem som bevarer fuktigheten i huden. – Er maske-merker vanligere hos kvinner enn hos menn? – Tjaaa, kan hende noe mer hos damene? At de er mer opptatt av det også? Menn har jevnt over en noe kraftigere ansiktshud, som tåler mer. På spørsmål om enkelte er allergiske mot masker svarer han at det er svært sjelden at brukere er så allergiske at

mot øynene, som kan gi ubehagelige symptomer med tørrhet og sårhet – og ha de nederste stroppene noe løsere. Uansett er det en god regel at det skal føles lett å løfte masken ut fra ansiktet, sier legen, og tar med: – Noen ganger må man velge et kompromiss for å finne en god løs- ning. Som heller å ha noe lekkasje nede enn oppe. Når det gjelder lekkasje bringer han inn trykket som stilles inn på CPAP’en: – Opp til 25 er max. Og jo høyere trykket er, jo større er behovet for å stramme masken for å slippe lekka- sje. Trykket er i stort sett beregnet til å ta 90% av pustestoppene. Grunnen til at den ikke tar 100% er at da ville maskinen jobbet med for høyt trykk. Prøv ut masken på dagtid Svetislav Mitićs råd til dem som våk- ner med tydelige merker i ansiktet er å massere huden som del av morgen- stellet: – En lett massasje øker sirkulasjonen, og blodgjennomstrømmingen blir bedre. Slik vil hevelsen vil forsvinne fortere og huden normalisere seg ras-

Ellen Marie Arefjord tekst og foto

– Ja, dette problemet kjenner vi til. Vi ser stadig pasienter som er plaget av merker etter maskebruk, og vi ser alle aspekter av det, åpner «søvn- lege» Svetislav Mitić. – Jeg tror noe henger sammen med utvalget av masker. Tidligere var det mer gelé-masker, som var stødige, og også mykere mot huden. De passet godt for de mer fintfølende. Nå er det silikon som gjelder. Kanskje på grunn av økonomi? At silikonmasker er rimeligere å produsere? Men de er ikke nødvendigvis dårligere, under- streker han. Mitić får ser på bildene jeg har med av Somnus-redaktør Marit Aschehoug. (neste side) – Jeg kan se at hun bruker en hel- maske med stropper både oppe og nede. De nederste stroppemerkene er dypere enn dem oppe. Jeg tror derfor hun nærmest automatisk strammer mest nede. Jeg vil faktisk anbefale at hun gjør det omvendt. Stramme mest øverst – også for å slippe luftstrøm

Noen ganger må man velge et kompromiss for å finne en god løsning. Som heller å ha noe lekkasje nede enn oppe. Svetislav Miti ć , lege

SOMNUS NR 1 - 2016

Svetislav Mitićs råd til dem med tydelige merker i ansiktet er å massere huden som del av morgenstellet. Husk også at huden må få puste, råder han. Vent gjerne en time med å smøre inn krem, sier han.

Til tider føler jeg at jeg våkner med en Rudolf-er-rød-på-nesen-nese – helt uten å ha vært borti hverken portvin eller noen annen form for alkohol dagen før. Synderen er nesemaska mi. Som CPAP-bruker i nesten hele dette århundre har jeg prøvd en del masker. Og jeg har faktisk ikke vært nevneverdig pla- get av merker i ansiktet etter stroppene. Portvins-nese!

Da fester ikke masken godt nok – uansett hvilken masketype som brukes. Og det kan lett bli lekkasje. Så: hva kan jeg gjøre? Jeg spør overlege Svetislav Miti ć på Ahus på Lørenskog. Hans svar er: – Det kan være nyttig å veksle på stør- relsen av nesemasken, slik at ikke huden får trykk på seg på samme sted hver eneste natt. Det er også viktig at

Men etter at jeg fikk en nesemaske, størrelse liten, synes jeg det er ugreit å se denne røde nesa midt i mitt morgen- tryne. Ofte er det også tørr, avflaket hud på begge sider også, inn mot neserota. Om dagen tar jeg gjerne på en litt fet hud krem der, for å dempe tilstanden. Men å ha på noen form for krem om natta har jeg lært av Per Sliper på Philips Norge at man ikke skal ha (se intervju med ham på de neste sidene).

du smører deg med fet hudkrem rundt nesa etter at huden har fått luftet seg litt om morgenen. Men for kanskje å slippe hele problemet vil jeg tro at nesepropper kan være bedre for deg! OK! Takk! Da kan faktisk løsningen være nærmere enn jeg ante…for ligger det ikke et par ubrukte nesepropper i lofts- boden, mon tro? Ellen Marie Arefjord

SOMNUS NR 1 - 2016

MASKEMERKER

det nesten hindrer maskebruk: – Vi har utredet rundt 10.000 pasien- ter her på Ahus, og bare én eneste gang har vi hatt en som var så følsom og allergisk at vi virkelig slet for å finne en brukbar maske. Da gikk det på å prøve ut modeller hos de ulike produsentene. Og å bruke anti-aller- gisk tape under masken. Som ikke ga god effekt, dessverre. USA ledende innen søvn Hva legen ser mindre av nå er den T- formede plastdelen av masken som kunne reguleres i flere posisjoner. Den ga bedre mulighet for individu-

ell tilpasning, og det største trykket kom i pannen, ikke under masken. Jeg nevner for ham det Marit Aschehoug refererer til, at tynn, skjør hud på neseryggen, ødelagt av mas- kebruk, kan trenge hudtransplanta- sjon. – En overdrivelse, jeg har aldri sett det i min praksis, opplyser Mitić, som har bodd 24 år i Norge, men kommer fra landet som en gang het Jugoslavia. I dag Serbia. – USA er langt fremme innen søvn- feltet, summerer Svetislav Mitić opp: – Mange av våre brukere leter seg frem på nettet i dag, og de finner

gjerne svar i USA. Vi på søvnseksjo- nen får hele tiden gode tips fra pasi- enter om egne løsninger. – Liker du at pasientene leker leger? – Jeg synes det er helt topp, og blir overhodet ikke fornærmet for det! Bare hvis de prøver seg på behand- lingsprosedyrer som ikke er utprøvd eller sjekket hos oss må de ta ansva- ret selv. Ut over det er jeg takknem- lig for alt som kan bedre komforten for pasientene, avrunder overlege Mitić, som er optimistisk med tanke på nye masker som stadig utvikles.

Bruker mye tid på å finne riktig maske Dersom man føler lekkasje er rådet å la masken fylle seg med luft før man setter den inntil ansiktet.

Det er greit at det er litt lekkasje, så lenge det ikke kommer opp i øynene, sier sykepleier Helene Bråthen ved Søvnseksjonen på Ahus.

Det sier sykepleier Helene Bråthen, som er seksjonsleder ved Søvnseksjonen på Ahus på

Lørenskog. – Alle våre CPAP-pasien- ter får undervisning i masketilpas- sing, og vi informerer også flere

Ellen Marie Arefjord tekst og foto

SOMNUS NR 1 - 2016

Min maske – mitt ansikt

Jeg har feil ansikt til CPAP-masker! Jeg har prøvd det meste. Til og med de maskene som leverandørene kaller «siste sjanse» til pasienter som ingenting passer på. Jeg kan ikke bruke nesepropper eller nesemaske for jeg sover med munnen åpen. Så det er helmaske som gjelder.

Inntil jeg kom til kontroll på Lovisenberg. Sykepleieren var helt klar: – Du må skifte maske. Du kom- mer til å få permanent sår på neseryggen og må kanskje til med hudtransplantasjon. Huden på neseryggen er tynn og skjør.

Mitt problem i tillegg til at ansiktet ikke passer til maskene og neseryggen er for smal, er at jeg trenger høyt trykk for å holde luftveiene åpne. Min vanlige CPAP stod hver natt og banket på 19,9 i trykk (i snitt). Det betyr at belgen i maskene begynner å vibrere av trykket og det høres ut som et trykkluftbor ved siden av deg. Det våkner du av. I tillegg lekker det luft i alle kanter. Hva gjør du da? Strammer enda mer og får enda kraftigere merker.

Jeg brukte nesemaske en stund. For få det til å fungere, måtte jeg stramme stroppene kjempehardt. Hvert morgen våknet jeg med avtrykk i fjeset som så ut som en Salvador Dali bart. I den perioden satt jeg som styreformann i en presseorganisasjon. Nestleder hadde

også søvnapné og nesemaske og strammet stroppene like hardt som meg. Så vi satt der ved styrebordet om morgenen med festlige avtrykk i fjeset. Helmaske ble etter hvert standard for meg og den eneste jeg fikk til å sitte ordentlig, var den gode gamle Mirage Quattro med grønn plastramme. Der måtte jeg stramme stroppene så hardt at avtrykkene etter øverste og nederste stropper satt i fjeset til langt utpå dagen. I tillegg hadde jeg rødt trykkmerke på neseryggen. Det gikk ikke bort. Heldigvis kommer man i en alder hvor man ikke bryr seg om merker og stripene i fjeset.

Nå har jeg fått en CPAP som går til 25 i trykk. Men fort- satt blafrer det i plastbelgen hver natt. Nå har jeg prøvd to nye masker som ikke sitter så hardt på neseryggen. Det er fint, bortsett fra at det lekker luft. Jeg har lært å skure fjeset grundig hver kveld og vasker masken hver morgen. Resultatet er masse fine rynker der masken sitter. Resten av fjeset ser ut som det skal når man er 68 år. Der masken sitter er jeg minst 90 år. Sånn er det bare. Marit Aschehoug

ganger om at maskene ikke må strammes så det blir merker, sier hun. – Det vil nesten ikke være til å unngå at masken flytter litt på seg i løpet av natten, og det er derfor greit at det er litt lekkasje, så lenge det ikke kom- mer opp i øynene, eller det oppleves ubehagelig for brukeren. I tillegg ber vi alle være oppmerksomme dersom de får merker i ansiktet, og anbefaler i så fall at remmene justeres, sier hun til Somnus. Utprøving – Nye pasienter her hos oss får med seg maskin og to masker på utprø- ving. Dette med tanke på at de best mulig skal venne seg til CPAP, og også for å finne masken som passer pasienten best. Alle pasientene kom- mer tilbake på kontroll etter noen uker. Dersom de har merker eller opplever ubehag etter masken, vil vi etter beste evne forsøke å tilpasse på nytt, eller prøve en annen type maske. På kontrollene er vi også

opptatt av antall pustestopp, lekkasje og hva trykket på maskinen ligger på – fordi helheten vil være avgjø- rende for maskevalget, forteller Bråthen. Kommer fra belegget – Vi opplever ikke merker etter mas- ker som noe stort problem hos våre pasienter, hverken kvinner eller menn. Vi har fått noen tilbakemel- dinger der enkelte blir røde, og får merker på neseroten. Det er fra bel- gen (den myke plasten som sitter inn mot huden) ikke fra remmene. Ettersom det nå er mange ulike mas- ker på markedet, er det slik vi ser det, gode muligheter for å finne et bedre alternativ i en annen maske. – Det er stor variasjon i hvilken maske som passer til hvem, og derfor viktig at nye CPAP-brukere får litt tid på seg til å prøve ut nye masker, sier sykepleier Helene Bråthen, ved Søvnseksjonen på Ahus på Lørenskog.

Årets publikasjon innen søvn

Årets publikasjon innen søvnfeltet for 2015 gikk til Børge Sivertsen og sam- arbeidspartnere for arbeidet med å undersøke sammenhengen mellom tidlige søvnvansker når barnet var 18 måneder gammelt, og utvikling av senere psykiske vansker. Datagrunnlaget besto av 32 662 barn og deres mødre som deltok i MoBa- studien. Resultatene viste at både kort søvn- lengde og nattlige oppvåkninger var assosiert med økt risiko for utvikling av emosjonelle vansker og atferdspro- blemer når barnet var fem år. Studien understreker viktigheten av å undersø- ke i hvilken grad ulike tiltak, som for eksempel søvnprogrammer i tidlig barndom, kan forebygge senere utvikling av problemer med følelser og atferd.

SOMNUS NR 1 - 2016

MASKEMERKER

brukererfaringer ResMed: Samler inn for fremtidig utvikling E t team fra ResMeds hovedkontor i Australia har vært på en runde i Europa for å samle inn informasjon og erfaringer fra brukere som fårmaskebehandling.

Størrelsen er viktig Maskene finnes i utgangspunktet i tre typer: nesepropper, nesemaske og helmaske. Hver masketype kommer i forskjellige størrelser. ResMeds før- ste helmasker hadde seks forskjellige størrelser og mange deler. Etter hvert er det blitt færre størrelser og færre deler å holde styr på. – Det er allike- vel ikke slik at One Size fits all, sier Hildegunn Bakke. –Det må være nok størrelser til at pasienten får en maske som fungerer godt. Også hodestroppene, finnes i forskjellige størrelser. Noen har store hoder, noen har små hoder. Masken må sitte sta- bilt i ulike sovestillinger og ved bevegelse. Den som sover rolig på ryggen har mindre sjanse for å for- skyve masken og få luftlekkasje enn en som sover mer urolig og snur seg ofte. Vi må ha et tilbud til alle. Å ta på seg masken Uttestingen med pasientene viste at det ikke alltid er intuitivt å ta på seg masken og hodestroppene riktig på hodet. Noen strevde litt med å sette den på rett vei. Festeanordningen på stroppene kan variere fra klips til å tre stroppeløkken over en plastkrok

Marit Aschehoug tekst

I Norge stilte tyve erfarne brukere opp hos ResMed for å fortelle hva de synes fungerer bra og gi tilbakemel- dinger på hva som bør forbedres av dagens modeller Dataene som samles inn er nyttig for utviklingen av frem- tidig utstyr. Utviklingen frem til nå har gått i retning av færre deler, økt komfort og lavere vekt. – Det er vik- tig at masken er komfortabel, ikke gir trykksår og er enkel å tilpasse, sier Hildegunn Bakke, produktspesialist hos ResMed. – Teamet fra Australia snakket med hver enkelt bruker. De skannet alle ansiktene og tok ulike ansiktsmål som alle samles i en data- base. Ingen ansikter er like og det er viktig for fremtidig utvikling at vi har en god database med mål av kvinner og menn i alle aldere og med ulik etnisk bakgrunn. – Folk har blant annet helt forskjelli- ge neser. Noen har brede neser og brede neserygger. Noen har små neser, noen store. Noen har smal neserygg og det er vanskelig å få puten (den myke delen av masken) til

å sitte godt rundt neseryggen. Hildegunn Bakke anbefaler å starte med å måle med en maskemal for å finne riktig størrelse før man startet utprøvningen. Mirage Liberty er en helmaske som har nesepropper og samtidig dekker munnen. Den kan brukes med brillene på. Den er et alterna- tiv til de som feks lett får trykksår på nesen men som har behov for en helmaske.

SOMNUS NR 1 - 2016

bruk, og noen timer hver natt er bedre enn ingenting. Men med en komfortabel maske med god forseg- ling, går det bra for de aller fleste. Hvis man ikke får det til, er det vik- tig å ta kontakt med søvnavdelingen eller behandlingshjelpemiddelsentra- len. Kanskje hjelper det å få fukte- kammer til maskinen eller å prøve en annen maskemodell. Mirage FX nesemaske er en popu- lær modell med pannestøtte. Den kommer også i størrelse wide for brede neser.

Masketilpasningen Det er sykehusklinikkene som skal hjelpe pasientene med å finne riktig maske. Dessverre har endel steder lang ventetid hvis det er behov for ny utprøving. Pasientforeningens med- lemmer har erfaring med at det varie- rer fra distrikt til distrikt hva slags service sentralen kan yte. Mange ste- der tilbyr Behandlingshjelpemiddel- sentralen ikke masketilpasning. Der Nesepropper er en maske som ikke føles så stor i ansiktet. AirFit P10 er ResMeds nyeste modell som er svært rask å tilpasse.

og til magnetlåser. Borrelåsen på stroppene justeres for å få masken til å sitter riktig, ikke for stramt og ikke for løst. Negative faktorer Pasientene ble spurt om hva de opp- levde som hovedutfordringen ved å bruke CPAP. Første spørsmål er gjer- ne: – Skal jeg sove med dette i ansik- tet resten av livet? Og svaret er i utgangspunktet ja. – Derfor er maskevalget og den før- ste tilpasningen helt kritisk for å få pasientene til å bruke CPAP hver natt, sier Hildegunn Bakken hos ResMed. – Vi kaller det compliance eller mestring, og det bør brukes god tid på å finne riktig maske. Et alter- nativ er at pasienten får med seg to masker hjem i noen dager og prøver hvilken som fungerer best. Noen sli- ter med en klaustrofobisk følelse når de får på seg masken. Mindre masker uten pannestøtte kan være et alterna- tiv, sier hun. Helmasken er mest utfordrende og brukes av de som sover med munnen åpen. Bakke trøs- ter de som strever litt med at noe bruk av CPAP er bedre enn ingen AirFit N10 er en veldig liten nese- maske uten pannestøtte, og med magnetfester

får man kun utlevert den samme masken som man opprinnelig fikk. Behandlingshjelpe- middelsentralen på AHUS har en ansatt som tilbyr masketilpasning. Håpet fra brukene er at flere steder får ressurser slik at de kan tilby denne tjenesten i fremtiden.

En egen perm med alle masketypene er sendt til alle behand- lingshjelpemiddel- sentralene.

SOMNUS NR 1 - 2016

MASKEMERKER

STØRRELSEN på masken er alfa og omega P er Sliper, somer salgsansvarlig hos Philips Norge, drivermedmasker og vet alt ommerkene de kan sette i ansiktet:

det han har merket seg, når han har holdt foredrag på sykehus, at det ikke alltid er faste opplegg for vasking av masker til CPAP, BIPAP eller respira- tor. All maskebehandling bør ha – Nei, jeg har ikke søvnapné, men jeg har ligget med alt utstyret vi sel- ger, gjennom mange netter. Jeg vet derfor hvor viktig det er med riktig størrelse, og hvordan det føles å ha den på. Jeg må jo prøve ut maskene før de kommer på markedet! Med erfaring som «prøvekanin» får han lettere forståelse for alt som kan skje med maskebruk. Som at enkelte får sår på nesa av maska. Da kan sva- ret være en annen modell. – Jeg har ikke minst kjent på verdien av renvaskede kinn, helt fri for fett og hudrester. For om det fortsatt sit- ter kremer eller sminkerester i kinn- huden, blir ikke masken tett, og det kan lett oppstå lekkasje. Du kan jo sammenligne det med grus på asfal- ten. Skjønner du? Spør Sliper. Pussig nok hadde firmaet han jobber i tidligere kontor i samme bygningen som Foreningen for Søvnsykdommer holder hus i på Lørenskog i Akershus. Rent vann, takk! Drikker du gammelt vann? Som CPAP-bruker gjennom mange vanntette rutiner, mener han. – Er du selv CPAP-bruker?

år, tar jeg meg i at jeg ikke er så flink til å vaske masken som han anbefa- ler. Også når det blir snakk om fukte- ren føler jeg meg truffet: – Hvor ofte har du rent vann i behol- deren? Hver kveld, håper jeg? For du ville vel ikke drukket vann av et glass som har stått siden i går? – Æh, nei, men… Det er nyttig å høre en kyndig mann som Per Sliper snakke om vedlike- hold av utstyret. – Når du går til sengs: vask ansiktet, men ikke ha på noen som helst form for krem. Rent ansikt og ren maske er alt du behøver å huske på, sier han. Hmmmm…javel da! At jeg er vant til «nattkrem», eller «coldkrem», som det har hett i årtider, må jeg visst bare glemme. Det får holde med et nyvasket ansikt. Livet før og etter CPAP Jeg får også viktig informasjon om hvordan maskebruken bør startes hver kveld: – Først tar du maska på, så setter du i gang trykket, og tar maska litt ut fra ansiktet slik at den får blåst seg opp ordentlig godt rundt nesen. Først da er den klar! Han demonstrerer dette med Philip Norges nesemaske med «two cushions», to støtputer, som gir et godt feste rundt nesen.

Ellen Marie Arefjord tekst og foto

– Jeg er mye på reise, og ser fort på folk at de bruker CPAP! Per Sliper har falkeblikk når det gjelder å gjen- kjenne merker etter masker i ansiktet på folk. Så har han også 18 år bak seg i bransjen, først i Nor-Med, nå hos Philips Norge. Og som salgsan- svarlig er det nettopp masker og bær- bar oksygen han steller med til dag- lig. Han utdyper gjerne hva grunnen kan være til at merkene setter seg: – Alfa og omega er at størrelsen på maska passer. Jeg sier alltid: er du i tvil, ta den minste. Om du velger den store må du kanskje stramme den ekstra for at den skal sitte, og da får du disse merkene på kinnet. Og hvis ikke utstyret er vasket godt nok skal det heller ikke mye til før det slår ut på kinnet. – For å ta det siste. Hva svarer du på stikkordet renhold ? – At maska, altså den del av den som kommer i kontakt med huden, bør vaskes hver eneste dag. Helst fra morgen av, i mildt Zalo-vann, slik at den lufttørker gjennom dagen. Tester alle masker selv Per Sliper er svært opptatt av å holde utstyret rent. Derfor liker han ikke

SOMNUS NR 1 - 2016

– At måling både i høyde og bredde, for å finne riktig maskestørrelse, er viktig, viser aalgsansvarlig Per Sliper hos Philips Norge med enkle fingerbevegelser (de små bildene) Propper eller nesemaske? Valget er ditt.

– Når du har gjort denne manøveren én gang glemmer du det aldri, påstår han. Noe annet han heller ikke glemmer er når begeistrede mennesker beskri- ver livet før og etter CPAP’en. – Selv fastlegen min gjør det! Sliper forstår godt at spørsmålet «har du lyst å komme hjem og se på CPAP’en min?» kanskje ikke er et sjekketriks. – Nei, men så lenge maskinen øker livskvaliteten, er det poenget. Husk at en pasient med ubehandlet søvnap- né har en sykdom. Så snart CPAP kommer i bruk, er vedkommende frisk. Og det er vel ikke flaut å skry- te av at du har det bedre nå enn før? Tar hensyn til sidemannen Sliper understreker at selv om én maske fungerer for den ene, behøver den ikke passe den andre. Det er helt personlig å kjenne om masken føles bekvem, sitter godt, og ikke fører til lekkasje eller såre øyne. Han kjenner også godt til at enkelte masker avgir vel mye luft, noe som kan plage personen som ligger ved

siden av. Det kan bli sjenerende med både during fra maskinen – og stadi- ge «luftangrep». Han demonstrerer en spenstig ny modell som rett og slett er en slange som går rundt hele ansiktet, med ventil øverst og en stropp bak. Med luften ut på toppen er det ikke snakk om øyne som blir såre – eller at luft- strømmen går mot sidemannen i sengen. Slangen er i tillegg så myk at du fint kan ha den mellom kinnet og puten om du ligger på siden, og den avgir overhodet ikke merker. Og: hvis vekten av hodet trykker slangen flat på den ene siden, kommer nok luft gjennom den andre, som ligger høyere. CPAP som håndbagasje Et annet behandlingstilbud mot pus- testopp under søvn er bittskinnen. Noen har god nytte av den, for andre er ikke alternativet like bra. Per Sliper ser at det er en stor fordel med CPAP: – Den kan du lese av etter hver enes- te natts bruk. Få full oversikt med én gang. Mens med en bittskinne får du

ikke registrert noe som helst. Jeg tror også skinnen kan være i tøffeste laget for tennene i det lange løp, når den ofte presses på og trekkes av. Likeså får kjeven kjørt seg, når den skyves fram. Han anbefaler at man alltid tar med CPAP som håndbagasje på flyreiser. Bagasje kan jo bli borte. I tillegg nevner han at «i dag er jo mange oppegående på data», og leter seg fram på nettet for å søke kunn- skap om søvnproblemer og hjelpeut- styr. – Vel og bra alt det der, sier han. – Men jeg har mer tro på klinikere. De vet best. Han ga et råd til en bestemor som ikke turte vise CPAP’en til barnebar- net, «han kan jo tro jeg er døden nær som trenger noe sånt». – Er det ikke bedre at gutten får se at CPAP’en er helt ufarlig, og at det bare dreier seg om vanlig luft, som gjør at du får krefter til å leke med ham?

SOMNUS NR 1 - 2016

NAV-endringer i regelverk og satser i 2016 H er finner du en oversikt over endringer i regel- verk somg jelder fra 1. januar 2016.

Rett til dagpenger under ferie Alle som har mottatt dagpenger i mer enn 52 uker vil fra 1. januar 2016 ha rett til å ta ferie i inntil 4 uker med utbetaling av dagpenger. Ferien kan tas samlet eller som enkeltdager og kan også avvikles i utlandet. For øvrig ble det tidligere gitt et ferietillegg til dagpengemottakere som hadde hatt dagpenger i mer enn 8 uker i løpet av et kalenderår. Opptjeningen av dette ferietillegget opphørte imidlertid 1. januar 2015, slik at det fra 1. januar 2016 ikke blir utbetalt ferietillegg. Økt ventetid når man selv har ansvaret for at man er arbeidsledig For dagpengesøkere som selv er skyld i at de har mistet jobben, eller som har takket nei til et jobbtilbud uten å ha en rimelig grunn, vil det gå 12 uker (tidligere 8 uker) fra man er innvilget dagpenger og til man har rett til å få dem utbetalt. Hvis dette skjer mer enn én gang, øker venteti- den til 26 uker. Ventetiden for ikke å møte ved NAV-kontoret etter å ha bli kalt inn, blir som i dag (4, 8 og 12 uker). Stønader til enslig mor eller far Det blir en rekke endringer i regel- verket for stønad til enslig mor/far fra 1. januar 2016.

Gjenlevende ektefelle/- tidligere familiepleier

før 31. desember 2015. Du beholder stønaden ut vedtaksperioden på de vilkår og etter de satser som gjelder per 31.desember 2015. Nytt inkluderingstilskudd, tettere og bedre oppfølging av arbeidsgivere og tiltaksdeltakere Tiltaksforskriften endres fra 1. januar 2016. Endringene skal bidra til at flere kommer i ordinært arbeid. Det innebærer tettere og bedre oppfølging av tiltaksdeltakere gjennom avtaler og planer for lønnstilskudd og arbeidstrening. Et nytt inkluderingstilskudd skal kompensere for arbeidsgivernes utgifter til tilrettelegging. Personer som er i tiltak 31. desember 2015 og virksomheter som har til- taksdeltakere fra NAV behøver ikke foreta seg noe foreløpig. De som blir berørt av endringene vil bli kontaktet av NAV. Fra 1. januar blir nav.no oppdatert med informasjon om endringene.

Enkelte endringer i regelverket for stønad til enslig mor eller far får også betydning for tidligere familiepleier og gjenlevende ektefelle som gjennomfører godkjent utdanning. Endringene gjelder også for gjenle- vende ektefelle som står tilmeldt NAV som reell arbeidssøker. Nytt regelverk om tilleggsstønader Fra 1. januar 2016 blir tilleggsstøna- der samlet i én felles forskrift. Den nye forskriften erstatter flere tidligere regler om stønader til dekning av utgifter for å komme i eller beholde arbeid. Personer som deltar på arbeidsrettede tiltak eller utdanning, kan bli berørt av regelendringene. Tiltakspenger Regelverket for tiltakspenger endres 1. januar 2016. For å kunne motta til- takspenger må tiltaksdeltaker ha fylt 18 år.Overgangsregler gjelder for deg som har fått innvilget tiltakspenger

Feil grad for AFP-ytelser i årsoppgave

av NAV på vegne av Statens pen- sjonskasse. Denne feilen vil bli korrigert, og korrekt grad vil bli rapportert slik at selvangivelse og skatteberegning for 2015 vil bli korrekt. Dette er en feil som gjelder rundt 2-3000 brukere.

For en del brukere vil det i års- oppgaven for 2015 være opplyst feil grad for AFP-ytelser utbetalt

SOMNUS NR 1 - 2016

Den som får utbetalt dagpenger mer enn 52 uker vil fra i år ha rett til fire uker ferie, som også kan tas i utlandet. Den kan tas samlet eller som enkeltdager, og skal rapporteres til NAV.

Garantipensjon til personer med liten eller ingen inn- tektspensjon Ny alderspensjon vil bli gradvis inn- faset for de som er født i perioden 1954-1962. Ny alderspensjonen fra folketrygden består av inntektspen- sjon og garantipensjon. Garantipensjon gis til personer med liten eller ingen inntektspensjon. Fra 1. januar 2016 er det fastsatt satser for garantipensjon i ny alderspensjon Innstramninger i supple- rende stønad Fra 1. januar. 2016 vil enslige motta- kere av supplerende stønad som deler bolig med andre voksne kun ha rett til supplerende stønad på minste pen- sjonsnivå med ordinær sats. Mottakere av supplerende stønad

Endringer i sosialtjenestelo- ven – økonomisk stønad til barnefamilier Sosialtjenesteloven § 18 har fått et nytt tredje ledd som lyder: «Ved vur- dering av søknad om stønad til fami- lier skal det ikke tas hensyn til barns inntekt av arbeid i fritid og skoleferi- er». Rundskriv til sosialtjenesteloven vil bli revidert som følge av loven- dringen. Økt gebyr for bruk av sjekk til utlandet NAV endrer gebyret på bruk av sjekk til utlandet fra 1. januar 2016. Nye stønadssatser Fra 1. januar 2016 oppjusteres satser på enkelte stønadsområder.

som kom til Norge på grunn av fami- liegjenforening med barn, barnebarn, nevø eller niese og fikk oppholdstil- latelse fordi de hadde en som garan- terte at de ville bli forsørget, vil fra 1.januar.2016 ikke lenger ha rett til supplerende stønad. Endringen gjel- der for alle nye stønadsperioder og nye søknader. Det gjelder også for personer som kommer til Norge etter 31.12.2015. Sats for stønadsmottaker som forsør- ger ektefelle under 67 år og barnetil- legg for barn under 18 år ble avviklet i 2015. Barnetillegget i uføretrygden Fra 1. januar 2016 innføres det endringer i barnetillegget til uføre- trygdede. Det innføres en øvre gren- se for størrelsen på barnetillegget.

SOMNUS NR 1 - 2016

Fremdeles «hemmelige» H va somkommer til å stå i de omstridte reglene om førerkort, er fremdeles hemmelig. Søvnforeningen vil ha bedre behandling, og ikke attestbyråkrati, for å fjerne farlige sjåfører fra veiene.

førerkortregler

Tennøe i Helsedirektoratet. Hun understreker at de innspillene som kom i den forrige høringen, blir tatt med i behandlingen på vanlig måte. – Det nye regelverket vil bli klart i god tid før ikrafttredelse, lover hun – og beklager at hun ikke kan si mer om når, hvordan og hva det kan

brev til helseminister Bent Høie om det byråkratiet det vil føre til hvis pasienter med søvnapné må ha årlig attest fra lege for å få fornyet fører- kortet. De støtter legene Harald Hrubos-Strøm og Gunnar Einvik ved Akershus universitetssykehus, Ahus, som er kritiske til at tellinger av antall pustestopp skal avgjøre om du egner deg bak rattet. – Det er ikke et attestbyråkrati vi trenger for å fjerne farlige sjåfører fra veiene. Det er øket kapasitet til utred- ning og behandling av de mange som har søvnapné, men som står på åre- lange ventelister, skriver leder Inger- Johanne Henriksen Serrano i brevet til Høie. – Skremmes fra behandling – Når de få søvnspesialistene påleg- ges årlige attester for pasienter som er under god behandling for søvn- apné, så stjeler det kapasitet som allerede er altfor liten, ifølge Serrano. Søvnforeningen mener at trusselen om å miste førerkortet, kan skremme de som mistenker at de har søvnapné, fra å søke hjelp. – Denne gruppen vil utgjøre en langt større fare langs nor- ske veier enn alle de som faktisk får god behandling, heter det i brevet til helseministeren. Bent Høie vil ikke mene noe om saken, men har sendt den videre og bedt Helsedirektoratet svare på brevet.

Georg Mathisen tekst

Om bare noen måneder kommer det nye helsekrav til den som skal ha førerkort. Men hva som står i dem om narkolepsi og søvnapné, det vil ikke direktoratene fortelle deg ennå. Reglene skal ut på høring, og de skal tre i kraft fra 1. juli. – Det blir ikke høring av hele regel- verket; bare enkeltområder – og sannsynligvis ikke det som står om søvnsykdommer, sier Liv Dalen

komme til å inneholde. – Attestbyråkrati

Foreningen for Søvnsykdommer blir sannsynligvis ikke høringsinstans. Men foreningen har skrevet et åpent

Dette har skjedd: Først kom EU-reglene som så ut til å føre til at søvnapné-pasienter ville slite med å få førerkort, mens pasienter med narkolepsi ikke fikk kjøre i det hele tatt. Så kom det forslag som innebar at alle søvnapnépasienter måtte ha lege- attest og ny helsesjekk hvert tredje år. For et drøyt år siden ble det sendt ut på høring forslag om at pasienter med alvorlig søvnapné ikke skal få lov til å kjøre bil i det hele tatt, og at pasienter med narkolepsi må få legeattest hvert år og bare kjøre person- bil, motorsykkel og traktor. Somnus tok opp saken med Helsedirektoratet, og fikk beskjed om at akku- rat den paragrafen kommer til å bli formulert anderledes, og at så lenge du får behandling for søvnsykdommen din, så beholder du førerkortet. Siden er reglene utsatt to ganger, og Helsedirektoratet vil ikke fortelle hva som kommer til å stå i det endelige forslaget. Etter det Somnus kjenner til, er det mangel på tid hos juristene som er den interne forklaringen på at direktoratene for vei og helse ikke har fått ferdig reglene tidsnok. Blant annet har pågangen av asylsøkere til Norge lagt beslag på mye kapasitet i Helsedirektoratet.

SOMNUS NR 1 - 2016

De mange som ikke får behandling for søvnapné, og kanskje står på årelange ventelister, er en langt større fare i trafikken enn de som faktisk får god behandling for sykdommen, ifølge Søvnforeningen. (Ill.foto: Shutterstock)

SOMNUS NR 1 - 2016

Foreningen Rastløse Bein har 10 års jubileum! Foreningen Rastløse Bein har jobbet i 10 år for å spre kunnskap om RLS (Restless Legs Syndrome) og behand- ling av sykdommen. Målsettingen har hele tiden vært økt kunnskap og kom- petanse blant helsepersonell og folk flest, for å bedre behandling og livs- kvalitet for dem som sliter med rast- løse bein. Foreningen har over 400 betalende medlemmer. Årets lands- konferanse finner sted i midten av april i Oslo og 10 års jubileet feires samtidig. Blant foredragsholderne fin- nes Kirsti Alvik, nevrolog ved Sandvika Nevrosenter og Einar Kinge, spesialist i nevrologi og en av landets fremste eksperter på RLS, også han fra Sandvika Nevrosenter. Frambu-uke for narko- lepsi, idiopatisk hyper- somni eller Kleine- Levins syndrom Kurset holdes fra mandag 9. mai til fredag 13. mai, på Frambu utenfor Oslo. Uken vil bestå av forelesninger, diskusjoner/spørsmål og muligheter for erfaringsutveksling. Deltakere kan ta med pårørende, foresatte og søs- ken. NevSom vil prioritere brukere som ikke har vært på kurs tidligere. Kurset er åpent for alle aldre. NevSom vil dele kursdeltakere inn i grupper etter diagnose og alder, pårørende og søskengrupper. Behandlingsoppholdet

Göteborg og Skåne satt igang en arbeidsgruppe for å stifte et riksfor- bund. Samtidig arbeides det med å starte flere regionforeninger, melder stockholmsforeningens blad Drömläget. Verdens søvndag er 18. mars God søvn er en oppnåe- lig drøm. Det er slagor- det for årets internasjo- nale søvndag. Den inter-

Vekker trøtte sjåfører Hver ellevte yrkessjåfør led av søvnapné som var alvorlig nok til at de trengte behandling. Det var resultatet da 66 sjåfører hos svenske Ernts Express lot seg teste. Testingen var fri- villig, og flere av dem som ikke deltok, fikk allerede behandling for søvnapné, forteller apné-tidsskriftet Drömläget. Hva som skjer videre, kommer inn under den vanlige taushetsplikten som helsevesenet har. Men en av sjåførene forteller at han er blitt, som det svenske uttrykket lyder, pigg som en mort. – Og fruen, også! fastslår han.

er gratis. Foreldre/pårørende mottar opplæringspenger fra Nav som kom- pensasjon for tapt arbeidsfortjeneste. Reiseutgifter dekkes også. Temaer på kurset: Å leve med hypersomni Behandling ved hypersomni Råd og informasjon om ulike hjel- petiltak, sertifikat, støtteordninger og rettigheter Tilrettelegging i skole, utdanning, arbeid og fritid Familien Kurset arrangeres av NevSom ved Oslo universitetssykehus og Foreningen For Søvnsykdommer. Søknadsfrist er 26. februar. www.nevsom.no. Svensker vil ha apnéforbund Sverige har ingen landsdekkende for- ening for apné-pasienter. Men nå har de tre regionforeningene i Stockholm,

nasjonale søvnorganisasjonen (WSA World Sleep Association) oppfordrer alle til å stå på stand og spre infor- masjon om søvn og søvnsykdommer. Endringer i hjernen ved søvnmangel I en studie er det benyttet funksjonell MR-scanning for å undersøke hvordan en natt med total søvnmangel påvir- ker ulike nettverk i hjernen. Studien inkluderer data fra 60 unge voksne menn og er utført i samarbeid mellom forskere fra Oslo Universitetssykehus, Universitetet i Oslo, Tyskland og USA. 41 av forsøkspersonene ble hjernes- cannet om morgenen og kvelden nat- ten før og om morgenen etter at de ikke hadde sovet. Resten av gruppen hadde en normal natts søvn. Søvnmangelen påvirket flere av hjer- nens nettverk negativt.

Hoppuke og gaffatape

BISHOFSHOFEN: Hvis du ikke kan reparere detmed gaffatape, har du ikke brukt nok. Det er ikke mine ord. Det er navnet på den første gruppen jegmeldtemeg inn i på Facebook, for slik omtrent åtte år siden. Selvsagt stemmer det ikke, spesielt ikke så lenge det er snakk omCPAP- er og annet avansert utstyr. Menmedlemskapet har i hvert fall gittmegmangemorsomme

bilder. I år var det femte gangen jeg begynte åretmed å reise på hoppuke. Stort triveligere kan det ikke bli:Muligheten til å juble for underpresterende nordmenn, innimellommålti- der somstort sett består av halve griser og halve litremed g jærede hveteprodukter. Det hender jeg får spørsmål om suvenirer. Joda, bortsett fra noenmozartkuler i ny og ne og

SOMNUS NR 1 - 2016

Nye regler for utenlandsreiser og medisiner Narkotikaforskriften bestemmer at du kan ta med en begrenset mengde narkotiske legemidler når du reiser til eller fra Norge. Fra 1. januar 2016 er disse reglene endret. Det viktigste: Du må kunne dokumentere at legemidlet er til personlig bruk (etiketten på pakningen, resept, legeerklæring eller en Schengen-attest). Hvor mye kan du ta med? Reiser ut av Norge: Den generelle regelen er at du kan ta med en mengde som tilsvarer én måneds forbruk. Ved reiser utenfor Schengen-området kan du ta med narkotiske legemidler for mer enn én måneds forbruk dersom du har legeerklæring. Det er ikke lenger nødvendig å søke Legemiddelverket om tillatelse ved slike reiser, men det er viktig å undersøke hvilke regler som gjelder ved innreise i det landet man skal til. Reiser til Norge (dersom du har folkeregister- adresse i Norge): Du kan ta med legemidler som er kjøpt i utlandet som tilsvarer én ukes forbruk. Dette er innskjerpet for å redusere muligheten til å ta med narkotiske legemidler for videresalg og misbruk. Med legeerklæring fra Norge kan du ta med en mengde som tilsvarer én måneds for- bruk. Du kan returnere med legemidler som er kjøpt i Norge tilsvarende én måneds forbruk (originalemballasje og apoteketikett). Reiser til Norge (dersom du er utenlandsk bor- ger): Du kan ta med narkotiske legemidler for inn- til én måneds forbruk. Ved behov kan Legemiddelverket gi tillatelse til å ta med større mengder.

Med moderne

Skjorte- sletteren Stemme

Søvn- hinderet Sett

Svi Lek!

Plaggdel

hjelpe- midler

Skiller ut korn Lysholder

Fersk

Lokke- middel

Lese- stoff

Hylle

Ordne

Dempe

Lys

Mineral

Tidligere olje- selskap

Løfte

Munn

Toppen Tidligere parti

Merke Print

Flire

KRYZZZORD

Send inn løsningsordet til sovnforeningen@gmail.com og vinneren får fem FLAX-lodd i posten. Løsningsordet i julekryssordet var PUTE og vinneren (blant mange denne gangen) var Trygve Ballari i Larvik. Gratulerer. FLAX-lodd kommer i posten.

diverse kvotebelagte varer til røykende bekjente, har jeg hattmedmeg to ting hjem fra hoppuke. Et reklameflagg for Stiegl (bryggeriet som følger de østerrik- ske hopperne,men det har vi neppe lov å si på trykk), og en rull med gaffatape. Gaffatapen ble kjøpt inn for å feste det norske flagget på en firemeter lang påle, velvillig utlånt av en gasthausvert som vanligvis bruker den til å få snøen ned fra taket.Tanken var god,men da det viste seg at sikkerhetsreglene i hoppbakken i Innsbruck forbyr flaggstenger somer lengre enn enmeter, så var det igrunnen like greit at vi droppet flere timers kjøring med firemeter flaggstang på taket av en

tremeter lang bil. Siden den gang er tapen brukt hvert år, til alskens proviso- riske flaggstenger. Først skistaver,men de siste årene har jeg funnet ut at dette er den eneste fornuftige anvendelsen for teleskopskaftet til husetsmoppesystem. Og taperullen ermed, for å feste et halv- stort norsk flagg og et littmindre øster- riksk bryggeriflagg til moppeskaftet. Heldigvis, fårman si. Siden jeg ble utstyrt med en CPAPdermasken skal klemmes inn i en gummidings somutvider seg litt for hver gang jeg tar den fra hverandre og setter den sammen ig jen (i mitt tilfelle vil det si stort sett hvermorgen og kveld),må

jeg alltid hamedmeg ett eller annet for å g jøre rørstubben påmasken litt tykkere fra uke til uke. I år hadde jeg ikke ig jen mer avmaskeringstapen fra sistemale- prosjekt; ei heller rester av diversemedi- sinske tape- og plasterprodukter. Ikke er jeg så perfekt i tysk at jeg vet hvordan man får kjøpt slikt, heller. Dermed fikk gaffatapen sin debut til noe annet enn flagg. Det gikk så bra at nå har rullen fått fast plass i CPAP-vesken. Et bra resultat,vil du kanskje si? Slett ikke. Vi fikknemlig ikke se noen norske hop- pere vinne i år, heller. Reisefanten: Georg Mathisen

SOMNUS NR 1 - 2016

FAGARTIKKEL Obstruktiv søvnapné

snorker de fleste med obstruktiv søv- napné, men langt fra alle som snorker har obstruktiv søvnapné. Snorking synes ikke bare å være relatert til obstruktiv søvnapné, men bidrar også kausalt ved at nerven til luftveisdila- tatorene skades og ved ledsagende ødem i uvula. Fenotyper av obstruktiv søvnapné Obstruktiv søvnapné er en heterogen lidelse. Minst fire ulike faktorer synes å være sentrale: luftveienes lukkingstendens (faktor 1), respons fra musklene som åpner øvre luftvei- er (faktor 2), tidlig cerebral aktive- ringstendens (arousal) ved episoder med redusert respirasjon (faktor 3), ustabil kontroll av ventilasjonen (fak- tor 4). For den enkelte pasient vil patogene- sen (læren om de sykelige prosessene som sykdomsårsakene setter i gang i organismen) som oftest være sammensatt, men inndeling i klinisk- fysiologiske undergrupper (fenoty- ping) kan være nyttig for å sortere ut hvilke mekanismer som er viktigst. Luftveienes lukkingsstendens og muskelrespons Luft suges inn i luftveiene som følge av at respirasjonsbevegelsene lager et undertrykk. Ved hvilket trykk øvre luftveier lukker seg (pcrit), er sen- tralt. Luftveier som lukker seg ved positive, nøytrale eller lette negative trykk, er assosiert med alvorlig obstruktiv søvnapné (5). Hos dem med luftveier som først lukker seg ved trykk under – 2 cm H2O, vil fak- tor 2, faktor 3 og faktor 4 i større grad avgjøre fenotypen. Å måle pcrit og muskelrespons som uttrykk for luftveienes lukkingsten- dens er ressurskrevende. Et aktuelt alternativ ved behandlingsresistent obstruktiv søvnapné kan være endo- skopi i lett narkose, hvor man obser- verer de øvre luftveienes form og diameter under pusting. For å opp- rettholde luftstrømmen gjennom trange partier må hastigheten opp. Da

øker også undertrykket og tendensen til lukking av øvre luftveier (Bernoullis lov). Menn har mer parafaryngealt bløtvev (fett, muskler), noe som gjør luft- veiene trangere. Tonsillhypertrofi kan også medvirke til obstruktiv søvnap- né. Barn som vokser opp som munn- pustere, har trolig økt risiko for å få mindre kjever. Små kjever gjør at den ventrale øvre luftveisveggen forsky- ves bakover slik at passasjen blir trangere. I tillegg bidrar munnpusting trolig til sykdommens alvorlighets- grad. En «aktivering» (arousal) er en kort- varig sentralnervøs kortikal aktive- ring uten atferdsmessig oppvåkning og er definert fenomenologisk av American Academy of Sleep Medicine (AASM) som en plutselig frekvensøkning i EEG av mer enn tre sekunders varighet. Aktivering kan forekomme uten erkjennbar årsak eller være assosiert med episoder med redusert respirasjon og kan bru- kes som et mål på «søvnfragmente- ring». Hos voksne er aktiveringsevnen under søvn antakelig mindre avgjø- rende for å kunne gjenoppta normal respirasjon etter apné (stopp i respi- rasjonen) eller hypopné (redusert respirasjon) fordi mange respiratoris- ke episoder hos voksne avsluttes før eller uten erkjennbar aktivering. Aktivering som starter før episoden med redusert respirasjon er avsluttet, antyder sterk aktiveringstendens og økt tendens til «søvnfragmentering» som følge av respirasjonsforstyr- relsen. Overdreven ventilasjon etter en respiratorisk episode (overventila- sjonsrespons) kan gi hypokapni og forbigående redusert respirasjon. Varierende respirasjon kan disponere for nye episoder med luftveislukking. En sterk aktiveringstendens kan synes å være relatert til overventila- sjonsrespons. Men ikke alle måter å Aktiveringsterskel og overventilasjon

Obstruktiv søvnapné er en meget sammensatt lidelse. Diagnostikk og patofysiologi (læren om de endringer som inntrer i kroppens funksjoner (fysiologi) ved sykdom) varierer, mens behandlingstiltakene har vært mer ensartet – i form av kontinuerlig positivt luftveistrykk (CPAP) via en maske for å holde øvre luftveier åpne. En dypere forståelse av patofy- siologien hos den enkelte vil kunne gi bedre tilpasset og mer effektiv behandling. Vi vil her oppsummere nyere kunnskap og mulige behand- lingsmessige konsekvenser. Diagnosen obstruktiv søvnapné stilles ofte først etter flere år med symptomer. Nattlige symptomer som snorking og pustestopp under søvn observeres som regel av pasientens sengepartner, mens redusert dagtids- funksjon grunnet søvnighet eller utmattelse kan være hovedproblemet for pasienten. «Bare snorking» og uttalt obstruktiv søvnapné er ytter- punkter på en kontinuerlig skala for søvnrelaterte obstruktive respira- sjonsforstyrrelser, men kvantitative snorkedata rapporteres sjelden etter en søvnundersøkelse. Snorking er svært vanlig, men også noe vanskelig å kvantitere. Øvre luft- veismotstandssyndrom (upper airway resistance syndrome, UARS) er en omdiskutert mellomtilstand som i 3. utgave av International Classification of Sleep Disorders er lagt inn under obstruktiv søvnapné. Patofysiologi Snorking Muskelaktiviteten som i våken til- stand holder luftveiene åpne, reduse- res under søvn. Dette bidrar til at snorking er svært vanlig. Derfor M. Engstrøm, K.K. Breiske. H. Hrubos-Strøm, S. Arrestad, T. Sand. Fra Legeforeningens tidsskrift 2015

SOMNUS NR 1 - 2016

Page 1 Page 2 Page 3 Page 4 Page 5 Page 6 Page 7 Page 8 Page 9 Page 10 Page 11 Page 12 Page 13 Page 14 Page 15 Page 16 Page 17 Page 18 Page 19 Page 20 Page 21 Page 22 Page 23 Page 24 Page 25 Page 26 Page 27 Page 28 Page 29 Page 30 Page 31 Page 32

Made with FlippingBook - professional solution for displaying marketing and sales documents online