”Jeg har selv aldri vært redd for døden. Derimot har jeg hele tiden vært klar på at jeg heller vil dø enn å bli liggende uhelbredelig syk. Derfor valgte jeg å melde meg inn i vår forening allerede som 42 åring. Det er 33 år siden.”
Jeg har selv snakket med alle i min familie om mine ønsker, og jeg har allerede godkjennelse fra Fylkesmannen om askespred- ning. De synes dette er bra. Jeg har selv aldri vært redd for døden. Derimot har jeg hele ti- den vært klar på at jeg heller vil dø enn å bli liggende uhelbrede- lig syk. Derfor valgte jeg å melde meg inn i vår forening allerede som 42 åring. Det er 33 år siden. At RVD ikke har fått gjennom- slag for det foreningen står for etter alle disse årene, er bekla- gelig. Vi kan skrive et testament over hvem som skal arve oss, og det er juridisk bindene. Men et Livstestament, som er mye
viktigere etter min mening, blir ikke tatt til følge. Hvorfor skal ikke jeg kunne bestemme over avslutningen av mitt liv? Hvor- for våger ikke politikere å ta i denne problematikken? Unge politikere er på rett vei, men ikke de som sitter i Storting og regjering i dag. Og kritikerne, som bl.a. er mange leger, prester og organisasjonen Menneske- verd – hvorfor skal de få be- stemme over mitt liv? Jeg ønsker ikke å bestemme over deres!
Hilsen Tove Steinbo , Styremedlem i Foreningen Retten til en Verdig død
/ 6 /
Made with FlippingBook Learn more on our blog