Stig Kristiansen
Gruppetto: Du har jo vokst opp ved starten på den kjente stigningen til Grefsenkollen. Ikke dårlig sted for en sykkelinteressert guttunge. Regner med at det var nok av inspirasjon å hente på hjemmebane med både far og bestefar i generasjonsboligen på Grefsen i Oslo. Protestene var vel heller ikke så store da du satt deg på sykkelen? Stig: - Nei, det var ikke mye protester, og det var heller ikke vanskelig å ha tilgang til utstyr og kunnskap. Bestefar Bernt Evensen var et naturlig forbilde. Gruppetto: Det har skjedd mye siden du var aktiv selv om det ikke er mer enn drøyt tjue år siden.
Både for de aktive og sportslige ledere. Noen spesielle forskjeller du husker? Stig: - Det var litt annerledes å være rytter. Ikke det at det var tøffere, man til- passer seg jo den tiden man driver på og savner ikke det man aldri har hatt. +Én ting var at vi ikke hadde følgebiler på alle ritt, så vi var mer overlatt til oss selv. Ra- diokommunikasjon var heller ikke inn- ført. Gruppetto: Hva med utstyret? Stig: - Det var jo gode gamle stålrammer, selv om det begynte å komme aluminiumsrammer. Den største for- skjellen er allikevel girutvekslingen som stort sett var 53/42 krank og den letteste
VM-bronsen er sikret på 100 km lagtempo under VM 1991. Snittfart over 50 km/t. F. v. Stig, Bjørn Stenersen, Johnny Sæther og Roar Skaane.
klinga bak hadde 21 tenner. I skikkelig tøffe stigninger satt vi på 23 klinge. Vi byttet ikke hele kassetten. Det var løse klinger. Jeg stusser fortsatt litt når gutta på laget skal kjøre med 36 krank og 30 tenner bak på kassetten når de skal opp samme fjellet vi kjørte med 42 krank og 21 tenner bak.
26 GRUPPETTO # 32
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease