tilsynelatende enkelt satt en strek over egne overgrep, men ofrene for ugjerningene, som Wolfgang Lötzsch lever fortsatt midt i sin egen historie hvor fortidens hendelser fort- satt har et sterkt grep om tilværelsen. Karl-Marx-Stadt Det startet i idrettsforeningen Karl-Marx- Stadt, sentrum for den beryktede Øst-Tyske
dem står for, ofrene jeg har gjort. Så jeg lot de bare være. Veggene er dekket av bannere fra fans, gulnede avisutklipp og bilder av tid- ligere sykkellegender. Her er det mye fortid, man føler hvordan han lever i fortiden. Han har på en merkelig måte ikke helt kommet ut av det gamle Øst-Tyskland. Det er som det alltid er: De som stod bak mye av ugjerningene har gått videre,
forsiktig, som om han vurderer om han kan stole på meg. Inne i garasjen, og det første jeg ser, er lauvbærkranser. Hele veggen er dekket av gullforgjylte lauvbærkranser. Lötzsch står stille et øyblikk og lar meg be- trakte det jeg ser, han iakttar meg for å se min reaksjon. - Jeg ville først kaste alt, sier han, men så tenkte jeg på alt hver og en av
# 32 GRUPPETTO 69
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease