oppover er rette og lange, mentalt mer slitsomme enn opp fra Lysebotn som var … serpentiner. Det er mange herlige strekker over Sules- kard. Brøytekantene er for-
regel bratt opp, og bratt ned på den andre siden med en gang. Det er to-tre herlige mil over fjellet og været er nå så fint at vi finner fram primusen å tar en liten kaffepause. Helt vindstille og solen varmer godt. Ferden går videre og i de lange ut- forkjøringene er det fin og tørr as- falt. Nede på rundt 500 m.o.h. Er det slutt på nedoverfesten. Stig- ningen opp til Suleskard og over fjellet er annerledes, strekkene
Lysebotn kan gi deg en liten over- raskelse. Du tror du er på toppen, men det er for- tsatt en del stig- ning igjen. Her letter tåka og fjelleturen herfra gikk i sol og vind- stille - herlig sykling med fantastisk fine utforkjøringer.
tsatt seks-syv meter høye enkelte steder. Når jeg tror jeg er oppe, blir jeg lurt et par ganger da det dukker opp noen tøffe kneiker. For en som ikke er spesielt bygget for oppoverbakker passer det som regel ikke med for mange overras- kende bakker når beina nærmer
Må ha med det klassiske klisjébildet på toppen av fjell- overgangen... Kaffepause i vindstille og sol er det ikke alltid man opplever på fjellet.
# 35 GRUPPETTO 43
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease