tid til å restituere seg, enten gjennom for mye trening/lite hvile, for lavt energiinn- tak vs. energiforbruk eller en kombinasjon av disse så vil dette også gjøre at immun- forsvaret svekkes, og man er mer sårbar for sykdom. Næringsstoffenes påvirkning Svært mange kjøper kosttilskudd eller inn- tar store mengder av spesifikke nærings- stoffer i perioder for å forebygge eller redusere sykdomsforløp. Foreløpig er det svært få studier som kan vise til at et over- skridende inntak av næringsstoffer utover det behovet vi har vil ha en positiv effekt på immunforsvaret. Derimot er det godt kjent at energiunderskudd, dehydrering og mangel på spesifikke mikronæringsstoffer kan påvirke immunresponser og kroppens immunforsvar i en negativ retning. Igjen handler dette ommangler som resulterer i en reduksjon i kroppens forsvar, og ikke et høyt inntak som styrker dette forsvaret. Derfor kan man på mange måter si at fremfor å jage etter å ”booste” immunfor- svaret, bør man kanskje heller rette fokus mot grep for å stabilisere og vedlikeholde på best mulig vis, slik at man på mange måter alltid har «skjoldet oppe». Både trening og et utilstrekkelig kosthold vil gjøre at man «senker skjoldet» og er mer sårbar mot skade (sykdom). Selv med et tilstrekkelig energiinntak kan man også oppleve et svekket immunforsvar, dersom man utelukker spesifikke næringsstoffer. Hvis inntaket av karbohydrater blir for lavt i forhold til kravene som stilles gjen-
Antioksidanter for å bedre immunfor- svaret? I følge IOCs konsensus på idrettsernæring, som igjen Olympiatoppen baserer sine anbefalinger på, er det så langt ingen solid forskning som kan vise til signifikante positive effekter av høye antioksidant til- skudd på immunforsvaret (3). Antioksidantenes oppgave er å beskytte cellene våre mot oksidativ skade og redusere det oksidative stresset som cel- lene påføres fra frie radikaler og andre re- aktive oksygen- og nitrogen forbindelser. Trening øker kroppens produksjon av frie radikaler i kroppen, og på bakgrunn av dette hevdes det at et tilskudd for å redusere denne produksjonen vil være gunstig for å øke prestasjon. Somnevnt er det få studier somkan vise til en positiv effekt av antioksidanter på pres- tasjon. Faktisk er det nå flere studier som viser til at det kan ha helt motsatt effekt. I 2014 gjennomførte blant annet Gøran Paulsen og Truls Raastad en studie på Norges Idrettshøyskole av hvor man så på effekten av antioksidanter (C og E) på ut- holdenhetstrening (4). Denne studien viste at tilskudd av disse antioksidantene i for- kant av trening reduserte cellenes tilpas- ning til trening, og dermed trenings- utbyttet. Det kan derfor tyde på at den økte produksjonen av frie radikaler som oppstår
nom trening vil ikke dette bare påvirke evne til å prestere, men også føre til et metabolsk stress. Dette vil resultere i reduserte blodsukkernivåer, samt økt produksjon av stresshormoner og cytokiner, som igjen fører til et svekket immunforsvar. Når det gjelder inntak av ulike typer fett er resultater fra forskning mer sprikende. Fo- reløpig kan man slå fast at et ekstremt høyt- eller lavt fettinntak påvirker immun- cellene i negativ forstand, mens et adekvat inntak er viktig, hovedsakelig for å bidra til det totale energiinntaket. Effekten av omega-3 og omega-6 fettsyrer på in- flammasjon og immunforsvar i forbind- else med trening er foreløpig også noe uklar. I tillegg kommer spørsmålet om en del av disse kroppslige reaksjonene som forekommer etter trening er et nødvendig stimuli for å oppnå den optimale effekten av treningen. Proteiner består av en rekke essensielle aminosyrer som kroppen selv ikke klarer å produsere. Et mangelfullt proteininntak i kosten vil redusere cel- lereplikasjon og proteinsyntesen som er nødvendig for produksjonen av viktige immunologiske celler, deriblant immunoglobiner, akuttfase proteiner og cytokiner (2). På bakgrunn av dette er også et tilstrekkelig proteininntak helt avgjør- ende for å holde immunforsvaret i sjakk.
96 GRUPPETTO # 35
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease