“Egoisme og egosentrisme er ikke alltid like sjarmerende, men avgjørende.” Mario Cipollini
opptrekkere skal orke å holde seg i fronten litt til. Det er bare rundt 25 ryttere igjen foran restene av hovedfeltet. De spurterne som fremdeles har en mulighet har delt seg i to grupper, den ene ligger litt bak de andre og satser på fordelen av “slipstreaming,” de tar sjansen på å vente lenger enn den andre gruppen, som ofte er de som har litt mindre erfaring og ikke tør å vente like lenge. Ryttere som McEwen og Freire er typiske ryttere som tør å vente, førstnevnte sitter på Cavendish hjul, sistnevnte satser på Cipollinis bakhjul. Som Erik Zabel sier “Hvis du ikke er blant de ti-femten første 300 meter fra mål, kan du glemme det.” Den siste svingen er passert, og nå er det rett vei til mål. Scirea tar sine siste krafttråkk og legger seg ut til høyre for ikke å være i veien når Cipollini skal komme. Han akselererer kraftig selv om det allerede går i 65 km/t. Cavendish følger Hushovds hjul. Han går ikke forbi, han har hurtigheten, men ikke samme kraften som Hushovd i denne spurten som har en svak oppover- bakke. Han må vente med den siste ak- selerasjonen til de er enda nærmere mål- streken. Cipollini passerer 100 meterskiltet og ak- selererer enda en gang, han sparer alltid litt til de absolutt siste meterne. Han sklir fra Hushovd som har Cavendish på hjul. Det er de neste fem-ti sekundene som er avgjør- ende, tiden det tar å sende seierherren til podiet og de to hundre andre i dusjen. Uten heder og ære. Manxman (Cavendish) når med sitt velkjente våpen, “dobbelkicket” sin toppfart , “Det er en slags andre akselerasjon helt på slutten av spurten,” forklarer Frédéric Grappe, fysisk trener for FDJ-teamet). Med 75 km/t nærmer han seg teten. 50 metersmerket passeres og han klarer for- tsatt å holde farten oppe og han sklir forbi Hushovd. De andre spurterne som var med når spurten startet for fullt, har sakte sklidd bakover,
regel en selv en god spurter, og innimellom havner opptrekkeren blant de første i mål. Før det er den absolutt siste delen av finalen, roper og jobber han for å sørge for at lagets plan blir fulgt. Sportsdirektøren har det siste ordet før start og har sett nøye på spurten før rittet skal planlegges sammen med laget. Den siste kilometeren er det ingen beskjeder fra kapteinen til spurteren, da er det for sent å finne på noe nytt, nå er det rittet som be- stemmer hva du skal gjøre. Kapteinen, eller sjefspiloten må være på bølgelengde med spurteren, han må forstå spillet i en spurt. Etter å ha beskyttet spurthelten i over 20-30 kilometer kommer den vanskeligste delen - finalen. Mellom 200 og 250 meter er som regel sluttspurten og fram til da er det kapteinens jobb å gi alt, pluss litt til.
både Freire, Hushovd og Zabel. Ti meter fra målstreken og Cavendish nærmer seg Cipollini. Han leder kun med en hjullengde. Vi teller ned, 7 meter, 6 meter, 5 meter, 4, 3, 2, 1 meter og med sine siste krefter skyver de to gladiatorene begge syklene sine fram mot målstreken. Cipollini løfter armene, han vet han var først. igjen er det Cipollini som holder lengst. Scireas opptrekk var igjen perfekt. Cipollini tar en av de siste av sine hele 191 proffseire. Sherpa på to hjul Noen opptrekkere mener at de selv egentlig er en nesten like god spurter som stjernene, men er villig til å ofre sine egne seiersambi- sjoner for at en annen spurter vinner.
“En opptrekker er en opp- trekker,” svarer en bestemt Mark Cavendish som ikke liker at noen sutrer over at de egentlig kunne spurtet like bra selv. “De kan
500-meter passeres. Cipollini, Cavendish og de andre superspurterne håper alle at deres
Cavendish
ikke bytte. En opptrekker er ingen spurter - faktisk er jeg ikke engang sikker på at han er blant de raskeste i feltet. ” Flere av de beste spurterne har den samme holdningen. “En opptrekker er aldri blant de ti beste spurterne,” sier Zabel. Tyskeren uttaler; “en opptrekker har alltid i starten av proff- karrieren muligheten til å vise seg som en toppspurter, til å fremstå som lagets beste spurter. Hvis du ikke klarer det de to første årene, kommer du aldri til å klare det, så du blir en opptrekker eller hjelperytter. Du blir sherpa for en skikkelig spurtmester.” avslutter Zabel. Jevnlig dukker debatten om opptrekkerens rolle opp. Cavendish’ tidligere fullstendig uredde superopptrekker, australske Mark Renshaw er en av rytterne som mange (også han selv) mener burde hatt en egen “spurtkarriere.” Det kom ikke få antydninger om at han kanskje hadde kastet bort sine egne seiersmuligheter for å sørge for at Cavendish skulle havne på podiet. Dette var da Cavendish var på topp, spesielt i High Road/Columbia perioden før 2011.
# 36 GRUPPETTO 47
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease