Lymfekreftbladet 2/2018

Kreftforeningen oppgir at deres Rettshjelp får daglig henvendel- ser fra kreftrammede om nye me- disiner. I fjor var det totalt 301 fortvilte henvendelser, men bare per april i år har det vært hele 389 spørsmål om nye medisiner. -Det er utrøstelige pasienter som ikke får en konkret medisin eller en pårørende som er bekym- ret for at de må pantsette huset for å få råd til medisiner på pri- vatsykehus. Den skremmende økningen tegner et tydelig bilde av den kritiske situasjonen mange kreftpasienter befinner seg i, sies det fra Kreftforeningen. Den åpne krangelen mellom helsemyndigheter og legemid- delselskaper har til nå handlet om hvem som har skylden. Det er et spor disse to partene bør komme seg ut av hurtigst mulig. De bør heller bruke kreftene på å finne gode løsninger. Et tips kan være å se til andre land og til og med samarbeide med disse. Hva med å starte med å titte på Danmark som har etablert en midlerti- dig finansieringsordning for nye medikamenter?

Hvem bestemmer? Bent Høie og regjeringen har plassert ansvaret for hemmelighold av priser på nye, superdyre medisiner hos helseforetakene. Det skjedde blant annet da hel- seministeren avslo en inn- synssøknad fra fagbladet Dagens Medisin. Nylig pekte fagdirektør Baard-Christian Schem i Helse Vest på Høie som den egentlig ansvarlige: – De regionale helsefor- etakene er et politisk styrt system hvor eiers syns- punkter vil være avgjøren- de. Dette er så prinsipielt viktig at her må eier, stats- råd og regjering beslutte hva som er akseptabelt. Det er et politisk spørsmål som sykehusene ikke kan avgjøre, sa Schem til Ber- gens Tidende.

 29

LYMFEKREFTBLADET 2 / 2 0 1 8

Made with FlippingBook - Online magazine maker