L I VET MED LYMFEKREFT
Kari Strøm Tomy Hoang
glidelås. Og jeg har skaffet meg en del hjelpemidler fra Enklere Liv, bl.a. for å kunne skru av lokk på glass og åpne melkekartonger. Jeg vet ikke om jeg lenger kan skylde på fatigue når det gjelder tretthet og manglende energi, jeg har tross alt passert 70-års mer- ket. Rytmen i dagene har foran- dre seg, det blir kortere stunder med aktivitet, avbrutt av jevnlige pauser. Det tok litt tid å innse at sånn er det nå, men jeg tror jeg har funnet en god balanse mel- lom aktivitet og hvile. Alt i alt lever jeg godt med et- tervirkningene av behandlingen for lymfekreft. Lumbago, derimot… Jeg var på tur til Hovedøya en av disse høysommerdagene i
«Nå kan du gå hjem og leve po- sitivt og normalt», sa legen til meg for ti år siden. Seks runder med cellegift var unnagjort, og alle prøver viste at jeg ikke len- ger hadde kreft i kroppen. Så enkelt var det naturligvis ikke. Men jeg har lært meg å leve med senskadene som dukket opp etter hvert. Nevropatien i føttene ser ut til å ha satt seg fast. Det betyr at jeg ikke får skikkelig fraspark når jeg går. Og med et artrosekne i til- legg, blir ganglaget annerledes enn det var før. Men jeg går, og har glede av det. Nevropatien i fingrene er blitt bedre. Jeg strever ikke lenger med å få kronestyk- ker opp av lommeboken. Jeg kan kneppe knapper og trekke opp en
52
LYMFEKREFTBLADET 2 / 2 0 1 8
Made with FlippingBook - Online magazine maker