Munn og mæle 2/2019

MUNN OG MÆL E I 2 / 2019

må selv informere tannlegen, som gjerne bare har 1-2 slike tilfeller i sin karriere, og dermed knapp erfa- ring med feltet. - En del har store og kompliserte oppfølgingsbehov. Bestrålte pasi- enter kan for eksempel oppleve at kjeven nesten smuldrer opp. Et- tervirkninger av behandlingen kan påvirke spise- og taleevnen, det sosiale livet og kanskje evnen til å stå i jobb. Det kjennes ekstra urett- ferdig at pasienter med uttalte bivirkninger skal ha mye ekstraar- beid med å få riktig behandling, og i tillegg betale for det. Selv om det finnes refusjonsord- ninger for munn- og halskreftpa- sienter, er de reelle behandlings- takstene ofte en del høyere enn det som refunderes. Dermed ender mange ofte opp med å betale be- tydelige summer selv. - Det spenner fra et par tusen til utgifter på over 50.000 kroner over et par år. Min rettferdighetssans sier at det er forferdelig urettfer- dig. Hvor man får kreft skal ikke være avgjørende for hvilken støtte og oppfølging man får, mener Had- ler-Olsen.

 Hvor man far kreft skal ikke være avgjørende for hvilken støtte og oppfølging man får, mener Hadler-Olsen.

Bør bli en prioritert gruppe En løsning hun mener kunne fun- gert, var at munn- og halskreftram- mede ble en prioritert gruppe i den offentlige tannhelsetjenesten, slik for eksempel barn og andre grupper er.

I 1 5

Made with FlippingBook - Online magazine maker