Munn og mæle 2/2019

MUNN OG MÆL E I 2 / 2019 - Det er en relativt liten pasient- gruppe det er snakk om, så det ville ikke vært enorme utgifter for samfunnet å rette opp i dette. Jeg tror mer søkelys i media må til for å vekke politikerne. Vet de ikke om dette, skjer det ingenting. Mindre krefttyper har ofte van- skeligere for å få tildelt forsknings- midler også, har hun erfart. - Det er vanskelig å drive forskning uten økonomisk støtte. Vi trenger mer forskning for å få et bedre behandlingstilbud, som både kan øke overlevelsesraten og som har reduserte bivirkninger. Håper på tilpasset behandling Forskningsprosjektet hun har vært med på siden 2005 prøver å finne ut hvorfor det er dårligere progno- ser for å få kreft i munnen, sam- menlignet med å få den samme krefttypen i for eksempel huden. - Den samme kreftformen opp- fører seg ulikt etter hvor den er i kroppen. Vi prøver å forstå hvor- dan immunforsvaret reagerer på kreft i munnen, forklarer Hadler-Ol- sen. I tillegg forsøker de å finne mar- kører i kreftvevet som kan si noe

om hvor aggressiv en svulst er. - Hos veldig mange med kreft i munnen opereres svulsten bort, og det etterfølges av stråling. Særlig stråling gir veldig harde ettervirk- ninger. Finner vi en måte å forutsi om svulsten ikke er så aggressiv, kan man kanskje få mer tilpasset og mildere behandling enn man vil med dagens metoder, sier forske- ren. I arbeidet analyserer hun pasi- entmateriale, og ser på prøver i mikroskop. Dagene går også med til dyreforsøk, å føre statistikk, gå gjennom ny litteratur, skrive rapporter og søke om midler. I en nasjonal studie har Hadler-Olsens forskningsgruppe sammen med tre andre universiteter og sykehus prøvd å samle inn opplysninger om alle som har hatt kreft i munnhu- len over en femårsperiode. Også etter jobb tenker Hadler-Olsen mye på arbeidet. - Er man engasjert i noe, skrur man ikke alltid av. Målet er at det- te skal hjelpe noen etter hvert.♢

1 6 I 

Made with FlippingBook - Online magazine maker