fartsøkningen var nok til at Lance satt i gult da starten gikk på tiende etappe. Den videre ordren var at ønsket å sitte i den gule trøya gjennom de neste 12 etappene. Ingen tvil om at vi ”apostlene” visste hva vi hadde å gjøre, sier Steffen Kjærgaard og smiler skjevt. Tøff arbeidsoppgave Jeg husker hvor ivrige vi alle var etter å ta fatt på oppgavene som ventet oss, og 11. etappe forløp greit. Da 12. etappe ble flagget i gang, bar taktikken preg av at Lance hadde den gule trøya, og at vi måtte forsvare den. Dette var en etappe hvor det kunne komme mange
tøffe angrep på den gule trøya, og min opp- gave var klar. Jeg og et par andre av lagets hjelperyttere skulle holde en jevn hastighet gjennom det kuperte landskapet og inn til foten av monsterfjellet Mont Ventoux. Tempoet vi holdt ga en puls på 140-145, og vi kunne enkelt nøytralisere bruddene som gikk og igjen overta rollen som fartsholdere. Men Jens Voigt ville det annerledes. Han var kjøresterk og en stadig en trussel når det gjaldt fartsøkning, og vi hadde et snitt på over 50 km/t. Når vår oppgave da var å eliminere disse bruddene, ble snittfarten for høy. Forøvrig var det etter min mening en destruktiv og drepende taktikk, men Lance
Der opp ligger den beryktede toppen og venter. De fleste dagene i året blåser det kraftig her.
Gledet meg til alvoret Jeg for min del var i form, og gledet meg til Touren, sier Steffen. På de ni første etappene gjorde laget en solid jobb. Vi kontrollerte hele tiden avstanden til italieneren Alberto Elli, som kjørte i gult på etappene seks til ni. På niende etappe fikk vi imidlertid en klar Armstrongordre om å kjøre samme tråkkfre- kvens, men på ett tyngre gir. Snitthastigheten økte da selvfølgelig, og
# 44 GRUPPETTO SYKKELSPORT 75
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease