6
Hvordan man møter mennesker kan være helt avgjørende for om de klarer å komme gjennom behandlingen uten for store traumer. Det er så viktig at alle som jobber med mennesker blir klar over hvordan de møter dem, utdyper hun. «Idas» møte med sarkom Hennes historie starter i 2024, og på grunn av manglende kunnskap om sarkom ble hun henvist til et lokalt sykehus for utredning, i stedet for å bli sendt til et sarkomsenter. Dette førte til at «Ida» måtte gjennom ekstra belastninger og en ekstra operasjon. – Ut ifra hvor lite leger og andre ansatte i helsevesenet vet om sarkom, var det nok slik denne reisen måtte starte for meg, forteller hun. Kulen til «Ida» dukket bare plutselig opp. Hun oppdaget den i speilet etter en dusj, og det var som om den hadde vokst seg til en tennisballstørrelse over natten. Før denne dagen hadde hun ikke sett eller merket noen ting. Hun kontaktet legen og fikk time bare noen få dager senere. Kulen ble målt til å være 8x10 cm, og hun ble henvist til pakkeforløp for kreft. Men med en feil start uten et sarkomteam, fulgte det dessverre med noen følgefeil. «Ida» fikk beskjed om at kulen var godartet, men at den skulle fjernes fordi den var så stor. Hun ble derfor satt bakerst i køen. Møtet med lokalsykehuset ble en så dårlig opplevelse, at «Ida» valgte å få videre behandling på et annet lokalsykehus. – Retten til å velge behandlingssted er en fin ting. Heia Norge, mener hun. Men også på det andre lokalsykehuset skulle «Ida» oppleve at mangelen på kunnskap kunne hatt store konsekvenser for henne. Legen hun møtte der forsøkte å overtale henne til å ikke ta operasjonen likevel, siden de antok at kulen var godartet. – Hadde jeg hørt på henne kunne det tatt veldig lang tid før de hadde funnet ut at kulen min var ondartet. Det er jo alltid en fordel å oppdage
kreften så tidlig som mulig, så heldigvis valgte jeg å høre på den første konklusjonen om at kulen burde fjernes, forteller «Ida». Hun mener at fagpersonen hun møtte her burde vært 100 % sikker på at hun hadde rett når hun valgte å trosse kollegaens vurdering og avgjørelse om operasjon. På en forbedrende undersøkelse før operasjonen på lokalsykehuset møtte «Ida» en flott fagperson. Vedkommende var reflektert, rolig og passelig humoristisk. Selv om operasjonen ble utsatt flere ganger på selve operasjonsdagen, ble kulen fjernet og hun var hjemme igjen allerede samme kveld. Endelig var kulen fjernet, formen hennes var fin og alt var bra – trodde hun.
To måneder senere ringte de fra sykehuset med kontrabeskjeden.
– Jeg husker ikke samtalen ordrett, men jeg fikk beskjed om at dette kanskje ikke var noe de burde fortelle over telefonen. De fortalte meg at kulen ikke var godartet likevel, og at jeg ville bli henvist til Oslo. Jeg hadde nok foretrukket å få den beskjeden ansikt til ansikt hos fastlegen min og ikke i bilen utenfor butikken, forteller «Ida».
Bløtvevssarkom kan forveksles med et stort antall godartede tilstander, både av pasienten selv og av lege. Riktig og rask behandling vil avhenge av at de ondartede svulstene siles ut ved klinisk undersøkelse og bildediagnostikk, og at de henvises urørt videre. For å oppnå dette, er det nødvendig å vurdere og utrede en rekke tilstander som i ettertid viser seg å være benigne. Forsøk på å fjerne svulsten eller å ta biopsi kan komplisere senere kirurgi, og redusere muligheten for optimal behandling.
- Nasjonal faglig retningslinje for sarkomer
Made with FlippingBook - Share PDF online