Sarkomen 1/2026
7
Et av mange sykehusrom ”Ida” har ligget på.
svært alvorlig. Det er nettopp mangelen på oppfølging som har svekket min tillit mest – mer enn selve hendelsen i seg selv, sier «Ida». Et virvar av tanker fulgte etter å ha fått kontrabeskjeden. Hun hadde levd i troen om at kulen var godartet gjennom hele sommeren og høsten. Nå hadde hun ingen anelse om noen ting. «Hva skjer nå?». «Er jeg frisk siden kulen er fjernet, eller er jeg ikke det?». «Hva mer må gjøres?». Siden kulen ikke var fjernet med margin på lokalsykehuset, måtte «Ida» gjennom en ny operasjon – denne gangen på Radiumhospitalet. Hun tok med seg en god venninne med mange års arbeidserfaring fra sykehus da hun skulle snakke med legen første gang. Men, hva var det som egentlig ble fortalt? «Ida» tror at kombinasjonen av at hun var stresset og det avanserte fagspråket som legen brukte, gjorde at hun nesten ikke forstod noe av det som ble sagt. Venninnen hennes
«Finn noen du kan lene deg på når det stormer som verst.»
Da hadde «Ida» nettopp begynt å komme seg på beina igjen etter å ha vært nede for telling med Salmonella. Hun hadde vært inn og ut av sykehuset, og blant annet opplevd en skremmende hendelse der hun en natt våknet av at en annen pasient stod over henne. – Å våkne på et sykehus med en fremmed mann stående over sengen min var skremmende. Det mest alvorlige er likevel at dette ikke var en enkeltstående hendelse, men noe som skjedde hele 5 ganger. Til tross for at jeg ringte på alarmen, tok det over 20 minutter før noen kom. Jeg forstår at feil kan skje, men når sykehuset er kjent med situasjonen, må pasientsikkerheten tas på alvor. At det ikke ble iverksatt tiltak for å hindre at dette skjedde igjen, opplevde jeg
Made with FlippingBook - Share PDF online