8
forstod heller ikke så mye, og på nettet fant de lite konkret informasjon. Da hun ble innlagt før operasjonen fikk hun heldigvis mer informasjon om sarkom. «Ida» husker tilbake på hvor godt hun ble tatt imot på avdelingen, og hun forteller om et av de mest fantastiske menneskene hun noen gang har møtt. Hun spurte hva hun kunne gjøre for at «Ida» skulle oppleve det som trygt å være der. – Hennes væremåte og kroppsspråk var helt avgjørende for at jeg klarte å fortsette å bli på sykehuset. Jeg vet å sette pris på det positive også, om noen skulle lure på det, fortsetter «Ida» litt lattermildt. «Ida» var imponert over hvor god atmosfære det var på operasjonsstua, og hun fikk gode forklaringer underveis og helt til hun sovnet. Fire timer etter operasjonen satt hun på helsebussen på vei hjem der en taxi ventet på henne på holdeplassen og kjørte henne hjem.
heldig hun har vært sånn sett. Den psykiske belastningen fra behandlingen og mange vonde opplevelser og menneskemøter i helsevesenet har derimot vært stor. Det er også derfor det er så viktig for henne å dele sine erfaringer. Underveis i forløpet har hun fått god hjelp og støtte hos fastlegen sin, en psykolog og ei venninne. I dag får hun hjelp av en psykolog til å bearbeide de traumene hun har opplevd. – Finn noen du kan lene deg på når det stormer som verst. Enten det er familie, venner, psykolog eller en miks av dem, er «Idas» råd til andre. «Idas» ønske er at helsepersonell skal bli mer bevisst på hvordan de møter og snakker med mennesker i sårbare situasjoner. Hun ønsker å fortelle sin historie for å belyse hvor viktig det er at pasienter blir møtt på en god og respektfull måte, og å vise hvor store konsekvenser det kan få, dersom de ikke gjør det. Like viktig for henne, er det å være med å øke kunnskapen om sarkom slik at det kan oppdages så raskt som mulig. Hun viser til hvor viktig det er at pasienten skal henvises til et sarkomsenter «urørt» dersom det er mistanke om sarkom, fordi tumorcellene kan spre seg dersom man forsøker å fjerne den eller ta biopsi. Dette kan ødelegge for senere kirurgi, og i verste fall gjøre det vanskeligere å kurere, forteller hun. I «Idas» tilfelle skulle ikke kulen hennes blitt operert på lokalsykehuset, slik den ble. – Nettopp derfor synes jeg det er så viktig å belyse dette og hvor viktig det er å komme inn i riktig løp fra starten av. Vi trenger mer kunnskap om sarkom, for konsekvensene kan bli så fatale for den enkelte, avslutter «Ida».
– Helsebuss; for en fantastisk oppfinnelse, utbryter hun.
Hvorfor «Ida» vil dele Når «Ida» ser tilbake på høsten 2024, så var det en kaotisk tid. Hun mistet broren sin av kreft to år før, og like etter brorens død fikk en av søstrene hennes kreft. Nå var det altså hennes tur. «Ida» ønsket å beskytte seg selv fra andres reaksjoner og de rundt seg fra enda flere bekymringer. I starten var det kun fastlegen som visste om kulen hennes. – I etterkant tenker jeg at dette var egoistisk av meg, men jeg er en veldig privat person som aldri har delt mye om meg selv, forklarer «Ida». Da hun skulle gjennom den andre operasjonen på Radiumhospitalet valgte hun å fortelle det til familien sin. Den fysiske belastningen etter sarkom- behandlingen har vært minimal for «Ida». Hun har tålt to operasjoner godt, og har sluppet cellegift og stråling. Hun reflekterer over hvor
««Idas» ønske er at helsepersonell skal bli mer bevisst på hvordan de møter og snakker med mennesker i sårbare situasjoner.»
Made with FlippingBook - Share PDF online