Flere legemidler med melatonin godkjent
nyhet, for det er så vanskelig å ventilere, sier han.
Lungebetennelse I Norge forklarer Erik
Martiniussen hvordan behand- lingen med ventilator kan være det som faktisk gjør at noen koronasmittede ikke overlever. Martiniussen er journalist i Teknisk Ukeblad til vanlig, men helt i starten på koronaepidemien ga han ut boken «Krigen mot bakteriene». Timingen var tilfel- dig – han har arbeidet med boken i fem år. Når viruset rammer, svekker det immunforsvaret slik at det blir lettere for bakterier å angripe. – Luftveisinfeksjoner av virus svekker immunforsvaret slik at bakterier lettere kan angripe. Det er vanlig også for virus som for- årsaker influensa eller forkjø- lelse. Koronaviruset Covid-19 skiller seg fra den vanlige sesonginfluensaen ved at flere av pasientene utvikler lungebeten- nelse, sier Martiniussen. Antibiotika De pasientene som får kunstig oksygen, får gjerne antibiotika for ikke på dra på seg en bakteri- ell infeksjon i tillegg. I Kina fant forskerne tidlig ut at over halv- parten av pasientene som døde med korona i Wuhan, der det bele startet, hadde pådratt seg en bak- teriell infeksjon før de døde. I Norge kan en slik infeksjon behandles med antibiotika. – Men i Italia, for eksempel, dør nesten 11 000 pasienter av resi- stente mikrober hver år. I Norge er tilsvarende tall 69, forteller Martiniussen. Han forklarer det med den store mengden antibiotika som brukes i kjøttproduksjonen i Italia – over 100 ganger mer enn i Norge – men også i et land som Storbritannia.
Nå er flere legemidler med melatonin godkjent i Norge. Behovet for melatoninproduk- ter via ordningen med godkjenningsfritak blir derfor mindre. Følgende legemidler er i dag god- kjent i Norge: Melatonin tablett 3 mg (Melatonin Orifarm) Melatonin depot 2 mg (Circadin) Melatonin depot 1 mg og 5 mg (Slenyto) Leger kan bruke legemidler utenfor godkjent indikasjon. Det betyr for eksempel at det ikke er nødvendig å søke om godkjenningsfritak selv om melatonin depot 2 mg gis til en pasi- ent som er under 55 år. Fra 1. mai 2020 skal apotekene bare ekspedere nye søknader om godkjen- ningsfritak dersom legen har begrun- net hvorfor pasienten trenger et pro- dukt som ikke er godkjent i Norge.
Dette kan for eksempel dreie seg om behov for annen formulering, behov for annen styrke eller behov for pro- dukt uten laktose. Helfo yter individuell stønad for ulike melatonin-produkter ved søvn- forstyrrelser hos barn og ungdom (til og med 17 år): (Trykk her) Kosttilskudd med melatonin Legemiddelverket har bestemt at pro- dukter med melatonin med døgndose inntil 1 mg ikke nødvendigvis må klassifiseres som legemiddel. Dette åpner for at melatonin i lave doser kan selges som kosttilskudd. Regelverket for kosttilskudd håndte- res av Mattilsynet. I dag selges mela- toninprodukter med inntil 1 mg
døgndose i butikker og slike pro- dukter er også tillatt for privat- import.
Meldesystemet for bivirkninger forbedret Med ny forskrift er Legemiddelverkets bivirkningsregister et nasjonalt helse- register som kan kobles med data fra andre registre, i likhet med for eksem- pel Medisinsk fødselsregister. Bivirkningsmeldinger fra helsepersonell får økt informasjonsverdi, fordi de kan deles og berikes med data fra andre registre. Legemiddelverkets bivirkningsregister inneholder meldinger om mistenkte bivirkninger av legemidler fra helsepersonell, pasienter og pårørende i Norge. Bivirkninger meldes ved mistanke. Det er tilstrekkelig at den som melder mener det kan være sammenheng med bruk av et eller flere legemidler. Det er ikke krav om at en slik sammenheng er bevist. Det er grunn til å tro at det har vært en underrapportering av bivirkning- er, blant annet fordi meldeplikten til nå har vært begrenset til leger og tann- leger. Med ny forskrift utvides meldeplikten til flere grupper helsepersonell, som farmasøyter, sykepleiere, helsepersonell på sykehjem/i hjemmetjenesten og helsesykepleiere. Bivirkninger meldes via melde.no. Dette er en felles meldesentral for uøn- skede hendelser i helsetjenesten hvor flere typer uønskede hendelser meldes samme sted. Registrering av fødselsnummer i bivirkningsmeldingene er en viktig forutsetning for å kunne koble sammen og dele data med andre regis- tre. Du trenger ikke samtykke fra pasienten eller pårørende for å melde inn disse opplysningene til Bivirkningsregisteret. Foreløpig er det bare helsepersonell som kan bruke denne tjenesten for å melde bivirkninger av legemidler. (Kilde: Legemiddelverket)
23
SOMNUS NR 2 – 2020
Made with FlippingBook Online newsletter