Line Mikalsen-Høiback: Aktiv sjel med begrensninger – Farenmed å ha en så invalidiserende sykdom somnarkolepsi, er atman blir sykdommen sin, istedenfor å bruke de ressurseneman har, sier LineMikalsen-Høiback.
– Nei, jeg er jo ingen kunstner, men litt som Pippi Langstrømpe tenker jeg at «dette har jeg ikke gjort før, så
per man å kjøpe nytt. Og mange av disse små glassbitene er jo som små smykkesteiner. Gjenbrukstanke- gangen er en rød tråd. Man blir jo også gående å rydde litt, jeg har alltid med meg en pose, sier Line. Hjerte for de svakeste Hun har vært dårlig de siste ukene, og må gjøre noe for å holde seg våken. Siden begyn- nelsen av 2000 tallet har hun vært aktiv i Røde Kors. Først i hjelpe- korpset, så som leder for omsorg- saktivitetene, besøkstjenesten, for barn og unge, migrasjon mv. Nå er hun nestleder i lokalforeningen i Porsgrunn, frivillig i Bark (bar- nas Røde Kors) og så sitter hun i et utvalg i kommunen som skal lage en ny handlingsplan mot barnefattigdom. Under flyktning- krisen så hun virkelig hvor vanskelig mange har det, og hjertet banker for de yngste og fattigste. – Før kunne man se hvem som var fattige – ofte alenemødre og innvan- drere. Nå er det mer skjult. Det er vondt å se at barn bruker så mye energi på å skjule hvordan de har det. Ting er jo veldig dyrt i dag, men det er jo ikke slik at alle drar til badepar- ker eller Tusenfryd hvert år. Det er viktig å trygge foreldrene på at det er lov å si nei, at man ikke trenger å være med på alle de store tingene
tekst: Aina Johnsen Rønning
Allerede på barneskolen fikk hun sine første katapleksi- anfall. Men svineinfluensa- vaksinen ble sykdommen verre, og for 20 år siden ble hun diagnostisert med narko- lepsi. Det hindrer henne ikke i å ha livsvilje og livskvalitet – i alle fall ikke i de gode dagene. Pippi Langstrømpe Vi ringer henne i koronaisola- sjon og med hjemmeskole for en 10- og 12- åring. Det har ikke blitt noen turer til cam- pingvogna i Vestfold i det siste, men hun tar turer med
dette får jeg sikkert til». Jeg snekrer jo også litt, og da prøver jeg meg frem – feiler og prøver igjen. Jeg er nok en som ikke gir meg, sier Line. – Er det tilfeldig at du lager bilder og smykker av andres søppel? – Bruker man det naturen gir så slip- Line sier selv at hun ikke er noen kunstner, men lager smykker og bilder av stein hun finner på stran- da. – Bruker man det naturen gir så slipper man å kjøpe nytt. Og mange av disse små glassbitene er som små smykkesteiner.
en plastpose for hånden – i tilfelle hun finner skjulte skatter som har vært andres søppel. – Å gå på stranda og lete etter sjø- sliptglass, drivved og steiner er virkelig en fin måte å få tømt hodet på. Det samme er å lage bilder, smykker eller solfangere. Det er greit å ha noe meditativt å gjøre for å koble ut tanker og tungsinn, sier Line. – De er jo veldig sjarmerende disse bildene du lager. Har du noen kunstutdannelse bak deg?
4
SOMNUS NR 2 – 2020
Made with FlippingBook Online newsletter