Line Mikalsen–Høiback har brukt mange år på å akseptere at livet ikke ble som det skulle. Til tross for at hun har levd med sykdommen hele livet, har hun tatt førerkort, utdanning og jobbet med markedsføring, salg og økonomi.
hvert år. Men mange har dårlig sam- vittighet, overkompenserer og pådrar seg gjeld, sier Line. Annerledesdager – Du startet «Ønsketreet» for å gi fattige barn i Porsgrunn julegaver, og for halvannet år siden arran- gerte du en stor konferanse om barnefattigdom. Hvordan orker du alt dette. med en så alvorlig syk- dom? – Jeg jobber med ting når jeg er i form. Døgnet mitt er annerledes enn andres, og jeg kan ikke låse meg til en aktivitet på et bestemt klokkeslett en dag i uka. Man blir jo litt sær. Andre må leve livet sitt, og så duk- ker jeg opp når jeg kan, svarer hun. Fremtidsplanene som brast Hun har brukt mange år på å aksep-
tere at livet ikke ble som det skulle. Til tross for at hun har levd med syk- dommen hele livet, har hun tatt førerkort, utdanning og jobbet med markedsføring, salg og økonomi. Før hun ble ufør. Mye av denne kompe- tansen får hun brukt i frivilligheten, men det er helt klart en stor sorg at sykdommen endret så mange frem- tidsplaner. – Jeg mistet på mange måter fremti- den. Jeg ble mye verre etter svine- influensavaksinen, og jeg må si at jeg synes veldig synd på de unge som ble rammet. Jeg var jo «heldig» og hadde levd med sykdommen i mange år, mens de opplevde å få en så invalidiserende sykdom omtrent over natta. Det tok tid å bygge opp dette livet jeg har nå. Det er viktig at vi møter unge med sykdommen og viser dem at det er mulig å få et bra
liv selv med en alvorlig søvnsykdom, for jeg skjønner at de føler seg «unormale» og frykten for at de ikke har noen fremtid, sier Line. Sen diagnose – Du fikk jo diagnosen ganske sent? – Ja, og jeg trodde jo jeg var gal. Jeg har mange rare hallusinasjoner ved innsovning, og turte ikke fortelle noen om dem i frykt for å bli lagt inn på psykiatrisk. Da jeg kom til en nevrolog som beskrev symptomene mine, uten at jeg behøvde å si noe, fikk jeg hakeslepp. Å få et svar hjalp veldig, jeg trodde jo jeg var lat, deprimert eller gal, sier Line. – Og så meldte du deg inn i Søvnforeningen. – Jeg tok med meg mamma på første seminar fordi jeg ikke turte å dra
SOMNUS NR 2 – 2020 Man blir jo litt sær. Andre må leve livet sitt, og så dukker jeg opp når jeg kan. Line Mikalsen-Høiback ‘’
5
Made with FlippingBook Online newsletter