EKSTREME SYKKELTURER
i det minste vet han hvor han kan finne de beste treningsstedene. Ved bålet dis- kuterer vi opplegget for neste dag. Siden bruk av alkohol er strengt forbudt i Iran, drikker vi te i stedet for øl, igjen. Navnet "Det Kaspiske hav" er faktisk villedende; men uavhengig av det, må vi - selvfølgelig - sjekke om verdens største innlandssjø faktisk inneholder noe salt. Det er ikke så kaldt og med tanke på at dusjmuligetene ikke er helt på topp, føles det ganske bra. Vi tørker oss ved bålet. Sykkelhøydepunktet på turen vår sier Hassan vil finne sted neste dag. Andrew og jeg blir begeistret som små barn når Hassans kompiser Mohammed, Mehed, Tehali og Behzad forteller oss om løypene neste dag - men kanskje det bare skyldes teen. 16 kilometer med singletracks er planen - det er grunnen nok til å bli spent. Hassan sover utenfor, men midt på natten kommer han inn til oss og det flygende teppet. Det hadde begynt å regne. Neste morgen kan ingen av oss tro det vi ser, fordi regnet bøtter ned. Foreløpig vil drømmestien kun forbli en drøm. Tiden vi har igjen før vi må hjemover er nokså kort, og derfor bestemmer vi oss for å for- tsette å sykle mot ørkenen for å komme unna været.
Stor variasjon i temperaturen gjorde at det smakte godt med litt varm suppe.
når vi følger sauegjeternes gamle stier. Det er utallige muligheter til å havne utenfor stien og ramle nedover fjellsiden. Andrewmed sin erfaring med World Cup sesonger i utfor viser ingen respekt for det krevende terrenget og legger i stedet inn noen friske hopp der det er mulig. Jeg prøver å følge bakhjulet hans og det føles som om jeg spiller et dataspill da jeg stadig må reagere kjapt på steinene som plutselig dukker opp foran meg. Det blir morsommere lenger ned når vi er tilbake i skogen, der bladene på bakken - etter å ha blitt offer for høsten riktig nok gjør spor- valget både vanskelig og glatt. Hassan sa det tidligere på dagen: "Singletracket her er virkelig fantastisk,» Han overdrev absolutt ikke når han sa det. Vi liker kurvene her i skogen, selv om vi måtte gå lenge for å komme opp. Nytt område - Det Kaspiske hav Om natten ankommer vi det Kaspiske hav. På stranden møter vi Hassans sykk- elvenner. Som landslagstrener ser det ut til at han kjenne alt av stier i hele landet -
opp mot toppen, hundene rusler ved siden av oss som våre følgesvenner. De siste meterne må vi nærmest klatre for å komme helt opp på fjelltoppen. Her oppe er det ikke flere trær, det er karrig. Vi ser noen få hytter ved foten av toppen. Etter å ha kommet oss opp på toppen, plystrer vinden kraftig i ørene. En topphytte gir oss ly og vi har en spektakulær utsikt over det 5.600 meter høye fjellet Mount Damavand. Det er det høyeste fjellet i Orienten og glitrer snø- hvit i middagssolen. Vi er spent på ned- kjøringen. Den første delen virker krevende, ettersom den er full av stein- blokker og flere skarpe svinger, etter den øverste delen ser det ut til å bli flytstier
# 43 GRUPPETTO SYKKELSPORT 75
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease