GIRO D’ITALIA 1909 -2024 115 ÅR
1910–1924 ITALIENSK DOMINANS
I løpet av disse årene var det kun italienske vinnere. Det første året var så suksessfullt at ar- rangørene allerede til den andre utgaven la til ytterligere to etapper og 500 km til løpet. Arrangørene hadde et poengsystem for å klas- sifisere rytterne; etap- pevinneren ville få ett poeng for å komme først, andreplassen fikk to poeng, og så videre til 51. plass. Den første ikke-italienske etappevinneren, Jean- Baptiste Dortignacq, kom allerede i 1910 -utgaven. Han vant den andre etappen. Carlo Galetti ledet fra etappe to til mål. 1911 -utgaven var den første Giroen som verken hadde start eller mål i Milano. Start og mål for løpet ble flyttet til den italienske hovedstaden Roma for å feire Italias 50-årsjubileum for sam- lingen. Denne utgaven hadde også den første utenlandske rytteren som på et tidspunkt ledet løpet, franske Lucien Petit-Breton, samt den første rytteren som vant løpet to ganger, Carlo Galetti. 1912 utgaven hadde store endringer når det gjaldt klassifiseringen; løpet skulle kjøres som en lagkonkurranse i stedet for å kåre en in- dividuell vinner. Lederen av løpet ville da være hele
laget. Lagen fikk kun stille med fire ryttere og basert på plasseringene til hver rytter ble det gitt poeng på hver etappe. Endringene ble møtt med
sterk motstand. Fjorten lag stilte til start i Milano. Atala–Dunlop, som besto av Luigi Ganna, Carlo Galetti, Ebe- rardo Pavesi og Giovanni
Carlo Galetti vant både 1910 og 1911 utgaven og ble den første som vant Giroen to ganger. Han vant også i 1912, men da ble løpet kjørt lagkonkurranse.
46 GRUPPETTO # 53
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease