Her var jeg ca. midt i behandl ingen. Brukte mye tid på å bake og gjøre kosel ige ting.
S iden moren min synes jeg er mer sliten enn vanlig høsten 2011 drar jeg til legen og tar blodprøver, men formen svinger veldig og hverken vi eller fastlegen skjønner hva som er galt. Jeg har smerter i lysken som kommer og går, og på julaften har jeg så vondt at jeg sliter med å få åpnet alle pakkene mine. Vi oppsøker lege på nytt, mitt vanlige legekontor er stengt så jeg blir sendt til en annen lege som bestemmer at det skal tas en MR. Etter at undersøkelsen er tatt kommer legen inn på rommet, hun lukker døren og sier at de har funnet en svulst i bekkenet. Jeg vet ikke hvordan jeg skal reagere, mammas ansikt blir helt hvitt i et sekund, så henter hun seg inn og sier at «dette går bra». Jeg tror hun ser at
jeg blir helt satt ut og at hun raskt henter seg inn for min skyld.
På nyttårsaften 2011 får jeg beskjed om at jeg ikke har noen spredning, det er en stor lettelse for oss alle. Fra januar 2012 til august samme år er jeg i behandling. Det blir veldig fort en hverdag å dra på sykehuset å ta blodprøver og få behandlinger med cellegift. Og selv om det er mange detaljer jeg ikke husker, så husker jeg at jeg ble veldig godt tatt vare på av alle. Jeg møter så mange flinke leger, sykepleiere og fysioterapeuter. Jeg vil anbefale alle som er i behandling for sarkom å snakke med en som er profesjonell hjelper. Jeg får tilbud om
23
Sarkomen #4-2020
Made with FlippingBook Ebook Creator