Familier som lever i en situasjon der dagene er utrygge og uforutsigbare, som mange kjenner det er å plutselig være syk på sykehus, trenger et trygt og forutsigbart nettverk. Mens de fleste voksne i behandling blir sykmeldt, må du som er ungdom gjerne gå på skole forløpet gjennom. Dette ses som viktig da det vil hjelpe deg å opprettholde noe av hverdagen. Det kan også gjøre det lettere for foreldrene dine å prioritere seg selv eller andre i familien i den tiden du er på skolen. I den digitale verden er det mange muligheter for deltagelse på din vanlige skole, heldigvis, samtidig som du har oppfølging av sykehusskolen. Mange unge er redde for å bli infertil (å miste evnen til å få egne barn) av behandlingen, noe som er sjelden ved sarkombehandling, foruten etter HMAS, som er en behandling som gis til noen med Ewing sarkom. Likevel skal dette tas på alvor og snakkes om, kanskje også gjøres tiltak slik at du er trygg på at du ikke fratas muligheter. Mange sier at det å snakke om dette tema gir dem tro på at det er en framtid, at vi som helsepersonell tror på at du skal bli frisk, det er et liv å leve etter behandlingen. Under behandlingen kan du oppleve at selvbildet endres, oppfatningen du har av deg selv blir en annen. Å få kreftbehandling med dens bivirkninger i en alder hvor det er viktig å passe inn, ikke skille seg ut, er utfordrende. Plutselig er det akkurat det du gjør; du skiller deg ut. Kroppen forandres, mange går opp eller ned i vekt av medikamentene. Brune ringer under øynene, blåmerker etter sprøyter, muskler svinner hen, sår, sting og arr etter kirurgi er vanlig å oppleve. Håret faller av og det blir så synlig at du er syk. Kroppen er ikke som den var før, restriksjoner forekommer relativt ofte og friheten begrenses. Jenter kan også miste menstruasjon. Aktivitet og trening er en viktig del av livet til mange ungdommer med sarkom, og det er viktig for et godt resultat av behandlingen.
Det er viktig for selvfølelsen din, det oppleves ofte godt å være sliten av noe du selv har gjort. Det hjelper også på matlysten, forebygger forstoppelse og blodpropp. Alt er bedre enn ingenting, finn deg gjerne små mål, som kan være med på å motivere deg til aktivitet. Snakk med helsepersonell og vær gjerne med å bestem hva du skal gjøre av fysiske aktiviteter, vær delaktig, da blir det morsommere. Døgnrytmen er gjerne annerledes hos ungdom enn barn og voksne, likevel er det fornuftig å holde gode rutiner. Da er det lettere å komme tilbake til hverdagen, lag gjerne timeplaner sånn at du vet hva som forventes av deg, det kan spare deg for konflikter med voksne. Så langt det lar seg gjøre er det fint å ha fokus på det friske, selvstendighet og deltagelse. Mulighetene det gir deg gjør det sannsynligvis lettere å vende tilbake til et liv så likt som det du hadde før behandlingen som mulig. Bruk god tid på å hente deg inn etter at behandlingen er avsluttet. Å ha en god dialog med skole og lærere er viktig, vær ærlig med hvilke utfordringer du opplever og be om tilrettelegging av det du trenger for å kunne gjennomføre skoledagene. Livet etter sarkombehandlingen blir kanskje ikke helt som før, men det betyr ikke at det blir dårlig. Hvis du synes at den første tiden etter behandlingen er tung, så husk at det er sånn det er nå, men det er ikke sånn det skal være for alltid. Forsøk å være tålmodig, om en måned eller to kan det føles mye bedre! Hvis du synes tiden etter behandling er utfordrende så kan det være fint å snakke med fastlegen din, kreftkoordinatoren i din kommune eller legen og sykepleieren som møter deg på kontroller.
5
Sarkomen #4-2020
Made with FlippingBook Ebook Creator