KLS-SEMINAR
Symptomene under søvnepisodene er delt i to grupper: De nevrologiske symptomene er selve søvnlengden, nedsatt kognitiv funksjon, forvirring, og hukommelsestap etter søvnepiso- den. I tillegg opptrer hodepine og overfølsomhet mot lys og lyd. De psykiske symptomene under søvnepi- sodene er ofte depresjon eller et flatt stemningsleie, angst i tillegg til psykotiske symptomer som hallusina- sjoner, vrangforestillinger og fikse ideer. Hyperseksualitet kan også fore- komme i tillegg til overspising. Praktisk talt alle pasientene har virke- lighetsforstyrrelser. De føler seg som i en boble eller i en drøm. De kan se og høre syner, de føler seg uvirkelige. Hverdagslige ting som å ta en dusj, kan oppleves som skrekkelig farlig. Noen kjenner ikke seg selv igjen i speilet. En pasient forteller at han ønsket å knuse en kaffekopp, bare for å få tilbake følelsen av normalitet. En annen pasient spurte familien om han var død eller levende. Uønsket adferd kan forekomme under søvnepisodene. Overspising og fråt- sing forekommer hos ca halvparten av pasientene. En tredjedel kan oppleve mangel på hemninger f.eks. i seksuell adferd. Godt over halvparten er irri- – Kleine Levine er en vanske- lig diagnose, og mange må vente i mange år. Egentlig bare fordi legene ikke vet noe om denne sykdommen. Det forteller professor Anne-Marie Landtblom og legger til at pasientene ofte har fått Det sier professor Anne- Marie Landtblommange forskjellige diagnoser underveis. Ifølge Landblom fikk ca 500 ung- dommer i Sverige narkolepsi etter Pandemrixvaksinen i 2009. Mange med Kleine Levine har hatt god hjelp av dette ved at leger etter dette måtte lære seg mer om narkolepsi og hypersomnier generelt. – Nå får vi forelese om søvn til medisinstudenter på grunn av vaksi- nen. Leger må bli dyktigere på årsa-
hygienen må være svært god for å unngå infeksjoner. Pasienten bør ta influensavaksiner og man må over- holde et strengt søvnregime med nok søvn og faste leggetider. Under søv- nepisoder skal pasienten helst være hjemme i kjente omgivelser, ikke kjøre motorkjøretøy, og oppholde seg i et mørkt rom og unngå bruk av tele- fon og PC. Bivirkninger Lithiumbehandlingen viser seg å gi noe færre søvnepisoder og de er noe kortere enn hos pasienter som ikke får slik behandling. Men behandlingen har noen bivirkninger: Skjelvinger er ikke uvanlig, diare, vektøkning, uren hud og angst kan forekomme. Arnulfs tall viser at 36 % av pasien- tene som fikk lithiumbehandling, ikke lenger hadde søvnepisoder. For 40 % av de behandlede pasien- tene, ble søvnepisodene kortere. 24 % av de som fikk slik behandling, hadde ingen effekt. Hennes konklu- sjon er at lithiumbehandling kan anbefales for KLS-pasienter med hyppige og lange søvnepisoder med psykotiske symptomer og sykdom- men er truende for livskvaliteten. ting. Våken, men ikke likevel. Og ikke minst spørre hvor mange timer pasienten sover. Landtblom fortalte at det kan oppstå skader i hjernen, ofte forbundet med synsevnen. Hukommelsesevnen blir dårligere, særlig på det man har sett med øyet. Foreldre ser på blikket at nå blir bar- net sykt. Noen pasienter kan se seg i speilet og ikke kjenne seg igjen. – Vi er ikke i mål, men det skjer mye spennende med forskningen. Kanskje kan man finne medisiner. Noen får utbytte av lithium og noen av steroi- der, men vår erfaring er at ikke mange får effekt av dette, sa hun. Om noen trenger professor Anne-Marie Landtbloms hjelp: epost: anne-marie.landtblom@neuro.uu.se Telefon: +46705591670
table og uhøflige, noen opplever barnslig oppførsel eller stereotyp opp- førsel. Normalitet mellom søvnepisoder Det finnes enkelteksempler på noen kognitive utfordringer i normale peri- oder. En svensk studie på 8-18 pasi- enter viser nedsatt hukommelse rela- tert til jobb. Isabelle Arnulfs franske materiale viser at ca halvparten av pasientene får nedsatt kognitiv funk- sjon og dårligere akademiske resulta- ter i de normale periodene. 15 % av de franske pasientene Arnulf har kart- lagt, ble sjekket for å kartlegge mulig nedsatt kognitiv funksjon i et lengre tidsperspektiv i normalperioder. Det gjelder områder som oppmerksomhet, tid det tar å bearbeide informasjon, hukommelse og synssvekkelse. Sjansen for senvirkninger er større for kvinner enn for menn, Antall søvnepi- soder og lengden på dem øker risiko- en for senskader. Denne informasjo- nen kan bidra til at sårbare pasienter kan følges opp tettere. I Frankrike gjennomføres det forsøks- behandling med lithium, men denne behandlingen krever en del av pasien- tene: Det må ikke inntas alkohol, ken til trøttheten. Det er mye vanske- lig trøtthet både mentalt og fysisk. Magnetkameraundersøkelse av hodet er nødvendig i diagnosearbeidet. Hjernen har små hvite felt som kom- mer og går i hjernen. Det er ikke ulikt det vi ser i multippel sklerose som har mange betennelser i hjernen, sier Landtblom. Må stille spørsmål – Legen må stille spørsmålet om pasienten har behov for en høne- blund – det kan tyde på søvnapné eller narkolepsi og det skiller seg mye fra KLS. Andre spørsmål som må stilles er om pasienten er uopp- merksom og ukonsentrert, har dårlig hukommelse, er kraftløs, deprimert, apatisk, bevisstløs, ukritisk, mange kjennetegn som også kan være andre
Å få riktig diagnose, kan ta mange år
28
SOMNUS NR 4 - 2017
Made with FlippingBook flipbook maker