Hurra for lærer Anders! – Og Anders! Kontaktlæreren min. Han må du nevne, understreker Karoline. – Anders ser den enkelte! Leser oss. Får med seg 110 prosent, og gir oss elevene tro på oss selv. Og han skjøn- ner hvorfor jeg ikke alltid kan yte det jeg bør. Ja, han stiller opp mye mer enn vi kan forvente. Han hjalp meg til og med den dagen jeg skulle søke praksisplass i en bedrift som del av yrkeslinja “Service, samferdsel og sikkerhet“ i VG2. Jeg hadde neppe kommet ut av døra hjemme den mor- genen uten ham, skryter Karoline hemningsløst. Har få, men nære venner Også de nære venninne vil hun gjerne ha med: Victoria og Amalie. – Andre er jeg ikke så mye sammen med. Jeg vil ikke ha falske venninner. Når man er blitt ertet og såret gjennom mange år er det ikke så lett å riste av seg alle de vonde minnene og gå videre som gode venner, sier hun med et alvorlig ansikt. Men like
– Du holdt på din egen verdighet, Karoline, smiler hun. Diger dyne hjelper Et grep Karoline også tok var å få en riktig stor dyne. – Jeg ønsket meg en dobbeltdyne sist jul, på 2,20 x 2,40 meter, og jammen kom ikke julenissen med den. Nå lig- ger jeg trygt og lunt om natta, og føler meg beskyttet. Ikke som før, med en liten dyne som vimset rundt meg fordi jeg lå så urolig. Det var mange ganger slik at jeg la meg under lakenet for å ha noe rundt meg. Med den nye stordynen har jeg fak- tisk færre rare drømmer også, jeg får bedre søvn, og våkner ikke av at jeg fryser, tar hun med.Men Karoline sli- ter fortsatt med ujevne netter og pro- blematiske dager. En plutselig trøtt- het – hun går raskt i Rem-søvn, nær- mest rett fra våken tilstand – kan komme kastet på henne. Da klarer hun ikke hele skoledagen. Heldigvis har hun retrettmulighet med denne spesialtransporten. Og ikke minst blir hun vist forståelse fra medelevene.
etterpå sprekker det opp i et stort smil. Hun er trygg på seg selv, ser positivt på fremtiden, og har funnet andre ting i livet som er blitt viktige for henne. Som musikk. Hun spiller gitar og har vært med i band. Og har sansen for rånemiljøet og subkultur som gothere, punktere og emoer. De er ofte kledd i svart, er glade i pier- cinger og tatoveringer, og har gjerne spesielle frisyrer. Som er noe av Karolines uttrykk i dag. Men den rocka jenta “tar den ikke helt ut“. Bortsett fra når hun omtaler mamma- en sin. Da går hun langt: – Hun stiller opp i masse frivillig arbeid, til beste for meg og flere i storfamilien min som har andre diag- noser. Og for vennekretsen vår. Hun lager bowlingkveld, ordner med pizza, drar i gang mye og er alltid positiv. – Er det ikke flaut å være så mye sammen med mora di? spør noen. – Flaut? Hæ? Mamma er min beste støttespiller!
Som rulletrappen går opp og ned har det samme skjedd i livene til Mette (42) og Karoline (18) Figgé. Det har kostet å ha en alvorlig søvnsykdom i familien. Men mamma har stilt opp, og alltid vært i fokus for datteren.
12
SOMNUS NR 1 - 2015
Made with FlippingBook Annual report