Skråblikk
Refleksjoner fra en stillesittende tilværelse
J eg sitter nå her, gan- ske rolig og med foten passe rett ut. Kneet mitt er litt slitent for tiden, det orker på en måte ikke å bøye seg under vek- ten av meg, og det kan man jo tenke hva man vil om. Legen min sier stadig oftere ”-i din alder…”, og det betyr at jeg må smøre meg med tålmodighet og håpe det beste. Og få tatt en røntgen,da. Av og til sysler jeg med tanken på at noen i hvite frakker egentlig driver og leter i støvete verksted etter reservedeler som er gamle nok. Så slår jeg tanken fra meg som svært lite konstruktiv. Men litt morsom også. Poenget er at jeg får tenkt gan- ske mye i min relativt stillesitten-
Anne Growen Støvne
de tilværelse. Jeg tenker på mye og mangt. Jeg tenker for eksem- pel på mannen i mitt liv, han som på et vis har gitt meg oppsigelse som aktiv pårørende. Å nei, nei, han er bare veldig aktiv selv, med jobb og joggesko for tiden. Han er tilsynelatende frisk og absolutt rask. Jeg tenker mye på det. Den tanken, at han var frisk og rask, var ikke særlig påtrengende for 11 år siden, da mannen i mitt liv ble syk og hele familien ble pårørende med alt det innebar. Da vår verden ble rystet i grunn- vollene, da gjaldt det liv eller død. Da tenkte jeg heller ikke mye på vonde knær, hvorvidt vi skulle skifte ut kjøkken, hvor vi skulle på ferie og andre slike bagateller. Dette har rykket fram i køen nå,
50
LYMFEKREFTBLADET 3 / 2 0 1 8
Made with FlippingBook - professional solution for displaying marketing and sales documents online