på kort tid, vurderes risikoen opp mot nytten i lys av dette. Denne vurde- ringen av nytte og risiko er helt sen- tral, og må gjøres basert på det man vet på tidspunktet, sier Madsen. Også Lill Trogstad ved FHI sier at denne risiko/nytte-vurderingen er helt sentral når man skal godkjenne vak- siner og andre legemidler: – Vaksinasjon er alltid avveining mellom fordeler og mulige ulemper. Forenklet kan man altså si at man vurderer risikoen ved å ta vaksinen opp mot faren for å dø eller å bli alvorlig syk av sykdommen det vaksineres mot. Helseminister Bent Høie (H) har uttalt til NTB at erfaringer fra Pandemrix viser at man gjerne må være enda mer åpne om en mulig risiko ved en eventuell vaksine mot covid-19. Høie sier også at man må være mer bevisst på hvilke grupper man vaksinerer først. – En vaksine som tas i bruk, vil være testet og regnet som trygg nok. Men det er helt klart at når en vaksine er ny, så vil en få mer kunnskap om virkning og bivirkninger etter hvert som en større andel tar den i bruk, sa Høie til NTB i august. 10. Vil en vaksine mot covid-19 ligne på Pandemrix? Nei, sier vaksineforsker Gunnveig Grødeland ved Universitetet i Oslo: – Pandemrix var basert på eksiste- rende influensavaksiner. I tillegg inkluderte man en større dose virus i vaksinen for å være sikker på god effekt. Dette var viktig fordi svine- influensaviruset var helt nytt i befolkningen, og man regnet med at det ville være vanskeligere å få dannet immunresponser som kunne gi god beskyttelse. Grødeland forklarer at de vaksinene som nå lages mot koronaviruset er helt annerledes enn influensavaksi- nen fra 2009. Viruset er veldig ulikt, og dermed vil immunresponsene som lages av vaksinen også være svært forskjellige. I tillegg inneholder de fleste av vaksinene som nå utvikles bare deler av koronaviruset. – Pandemrix inneholdt en stor mengde virus for å være sikker på å trigge immunresponsen, og i tillegg
mange flere, og over hele verden. Det er for å sikre at vi har data på ulike typer gensammensetninger og grupper, forklarer Grødeland. Det betyr ikke at de nye vaksinene ikke kan gi alvorlige bivirkninger: – Selv om man tester de nye vaksine- ne grundig og nøye vil man aldri kunne sikre seg helt mot sjeldne og alvorlige bivirkninger. Det er vanske- lig å utelukke. Narkolepsi etter Pandemrix kom overraskende på oss, og det ville ha krevd studier med mange hundre tusen, og kanskje mil- lioner, mennesker for å oppdage dette i forkant. Derfor er det avgjørende å ha gode systemer for å følge opp vaksinene etter at de er tatt i bruk, sier Lill Trogstad i FHI. Faktisk.no har tidligere skrevet om en underskriftskampanje med flere feilaktige påstander om vaksiner.
‘’
en adjuvans som skulle sparke immunresponsen litt ekstra i gang. Når man nå stort sett bruker bare en del av koronaviruset, vil immunres- ponsen rettes mot kun denne delen. Det vil dermed være veldig mye enklere å forutsi både immunrespon- sen og eventuelle bivirkninger, for- klarer Grødeland. Noen av vaksinene som er under utvikling er også såkalte DNA og RNA-vaksiner. Ifølge Grødeland vil sannsynligheten for bivirkninger av typen som ga narkolepsi ved Pandemrix, reduseres med slike vaksiner. – Det er fordi disse vaksinene ikke inneholder viruset, men bare selve oppskriften på hvordan immunsyste- met vårt skal reagere. Da har vi mye bedre kontroll, sier Grødeland. Vaksiner laget av DNA og RNA er ennå ikke tatt i bruk på mennesker. Derfor testes vaksinene på mange tusen mennesker før de eventuelt blir godkjent. – Dette er ikke modellvaksiner som Pandemrix. Vaksinene testes på Selv omman tester de nye vaksinene grun- dig og nøye vil man aldri kunne sikre seg helt mot sjeldne og alvorlige bivirkninger.
Lenke til Faktisk.no-artikkelen: https://www.faktisk.no/artikler/ M8R/10-sporsmal-og-svar-om- vaksinen-mot-svineinfluensa
22
SOMNUS NR 4 - 2020
Made with FlippingBook flipbook maker