hos eldre Søvnløshet S øvnløshet rammer nesten 50 prosent av alle over 65 år. Behandlingen av søvnforstyrrelser hos eldre er ofte medikamentell,men det finnes alternativer.
Søvn- problemer
En mulig årsak til endret søvn hos eldre er sviktende funksjon i døgn- rytmesenteret i hjernen. Det er vanlig at døgnrytmen fremskyndes med økende alder, det vil si at den eldre kjenner seg trett tidligere om kvelden og våkner tidligere om morgenen. Svingningene i døgnrytmen får min- dre utslag, slik at forskjellen på natt og dag blir mindre. Mengden dyp søvn reduseres også, og ved høy alder kan dyp søvn være helt for- svunnet. Dette innebærer at søvnen blir mer overfladisk og forklarer hvorfor eldre har flere oppvåkninger om natten. Andre årsaker kan være: Alzheimers sykdom Alkohol Kroniske sykdommer, for eksem- pel hjertesvikt Visse medisiner Depresjon Sykdommer i hjernen og nervesy- stemet Inaktivitet Smerter som følge av sykdom Stimulantia som kaffe og tobakk Vannlating om natta Behandling Behandlingen av søvnforstyrrelser hos eldre er ofte medikamentell, slik det blant annet fremkommer i en undersøkelse fra Hordaland og Sogn og Fjordane. Omtrent hver fjerde pasient i alders- eller sykehjem i de to fylkene brukte sovemedisiner fast i en undersøkelse tidlig på 2000-tal- let. Langtidsvirkende sovemidler,
Søvnproblemer kan blant annet skyldes depresjon, angst, søvnapné, urolige bein (restless legs), stoffskifteforstyr- relser og medika- mentbivirkninger. Finner man en sannsynlig baken- forliggende årsak (sekundær søvn-
løshet), rettes behandlingen i hovedsak mot
såkalte benzodiazepiner, var hyppigst brukt, noe som ikke er i samsvar med terapianbefalinger i Norge. Når lang- varig medikamentell behandling gir bivirkninger, og effekten på søvn er tvilsom, hva annet kan gjøres for å forbedre søvnen hos eldre med søvn- problemer?
denne. Ved langvarige søvnproble- mer uten klar årsak anbefales ikke- medikamentell behandling. Søvnbegrensning, stimuluskontroll og lysbehandling har vist seg å hjel- pe best. Mange pasienter med dårlig søvn kompenserer med å tilbringe lang tid i sengen, i håp om å få sove. Begrensning Søvnbegrensning tar sikte på å redu- sere tiden i sengen til den tiden pasi- enten reelt sover. Hvis pasienten sover fem timer per natt, begrenses tiden i sengen til fem timer. Tiden pasienten får oppholde seg i sengen justeres over tid ettersom søvnen bedrer seg. Hvis pasienten sover over 80-85 pro- sent av tiden vedkommende ligger i sengen, økes tid i sengen. Sover pasienten mindre enn 80 pro- sent av tiden vedkommende ligger i
Det er stort behov for å spre kunn- skapen om disse dokumenterte ikke-medikamentelle behandlings- alternativene, slik at bruken av sovemidler kan reduseres.
34
SOMNUS NR 4 - 2020
Made with FlippingBook flipbook maker