ELLEN ROGNAN (63), BODØ På bakerste benk sitter Ellen med et sytøy mellom fingrene. Hun hører til veteranene på Lymfek- reftforeningens landskonferanse. – Det er min «boble» som har vært god å ha, forteller hun. – Når jeg syr, må jeg konsentrere meg, og tankene får noe annet å være opptatt av. Det har vært en god hjelp i tunge stunder. – Da mannen min fikk lymfek- reft i 2000, kjente vi ingen andre med den diagnosen. Vi følte vi var i fritt fall, og vi var sikre på at han skulle dø. Så skremmende var ordet «kreft». Ellen som er sykepleier, var nå blitt en pårørende. Når jeg spør hvordan hun har klart å ta vare på seg selv som pårørende, svarer hun: geistringsentusiasten, Magnar Kleivan. Jeg har hørt ham før, men nå fikk jeg også kjøpt boken. – Og en ting til. Det er kreft- koordinatorer ute i kommunene. Bruk disse.
må være egoistisk, og ta vare på seg selv. Det er nok med en pa- sient, vi skal ikke ha to, sa kur- sholderen. Det er vanskelig, men viktig. – Jeg har flyttet fra Kris- tiansand til Lillesand hvor jeg har egen leilighet i huset til min sønn og hans familie. Men jeg går på møter i lokallaget i Agder, for jeg setter pris på fellesskapet der. - Jeg har fått med meg mye denne helgen. Dette er femte eller sjette gangen jeg er med, så da blir det noe repetisjon. – Men Alexander Fosså er jo bare herlig. Han setter ord på det jeg mener er vesentlig for denne forsamlingen; senskadene våre. Han fremlegger det på en forståelig måte. Eiler forteller at han også fikk vekslet noen ord med Sofie D. Fosså om nevropati. Mange sliter med det, men det er ingenting å gjøre noe med. Du må bare leve med det. På spørsmål om hva han syn- es han har fått mest ut av, svarer han: - Jeg har fått mest ut av be-
20
LYMFEKREFTBLADET 2 / 2 0 1 9
Made with FlippingBook - professional solution for displaying marketing and sales documents online