PROBIO-STUDIEN
7. september deltok styreleder i Prostatakreftforeningen, Daniel Ask, og Andreas Hole fra sekretariatet på ProBio Investigators Meeting i Stockholm. Møtet var en internasjonal samling der forskere og klinikere fikk nye oppdateringer om status og veien videre for studien. ProBio startet i 2019 og har dermed pågått i over syv år. Studien er fortsatt under utvikling og rekrutterer nye deltakere, og i Norge er det planlagt rekruttering fram til 2031. Ask forteller at studien så langt har hatt en spennende utvikling, og trekker frem innsatsen ved flere av de norske sykehusene som deltar. Han mener at studien vil være svært viktig, da den gir ny kunnskap om hvordan pasienter med prostatakreft bør behandles, og kan gjøre det lettere å finne frem til de behandlingene som har størst sannsynlighet for å virke for den enkelte pasient. - ProBio-studien retter seg blant annet mot pasienter som har kommet langt i sykdomsforløpet, og kan derfor være svært viktig for de som har få behandlingsmuligheter igjen. Vi håper at kunnskapen fra denne studien bidra til mer treffsikker behandling, som sikrer bedre livskvalitet og som forhåpentligvis kan være helbredende for den enkelte pasient, forteller han. Analyserer kreften gjennom blodet En sentral del av ProBio-studien er bruken av tumor- DNA for å undersøke kreftens genetiske kjennetegn. Kreftceller kan frigjøre små biter av DNA-arvestoff, som sirkulerer i blodet. Gjennom en vanlig blodprøve kan forskerne analysere dette DNA-et og lete etter genetiske kjennetegn ved kreften som kan ha betydning for hvilken behandling som virker best. Pasientene kan deretter fordeles mellom ulike behandlingsgrupper ut fra disse biomarkørene. Noen går i kontrollgruppen og får standardbehandlingen legen ellers ville valgt, mens andre inngår i behandlingsarmer der blant annet hormonrettede legemidler, cellegift og andre målrettede behandlinger undersøkes. Etter hvert som forskerne får mer kunnskap om hvordan ulike pasientgrupper
responderer, justeres grupperingene og tildelingen av de ulike behandlingene. Studien har også utviklet seg i takt med at flere behandlingsmuligheter har blitt tilgjengelige. Det gjør at forskerne i dag har flere alternativer å undersøke enn da ProBio-studien først startet. - Da ProBio startet, var det bare noen få aktuelle medikamenter som kunne inngå i studien. Nå finnes det flere behandlingsmuligheter, så sjansen har også blitt større for å finne en behandling som virker godt for pasienten, sier Ask. Han trekker også frem samarbeidet mellom legemiddelindustrien og de kliniske fagmiljøene som en viktig del av utviklingen i studien. - Det har vært et godt samarbeid og kunnskapsdeling mellom legemiddelindustrien og det kliniske arbeidet, som gjør at flere behandlinger kan prøves innenfor studien. Vi får håpe at dette kan komme pasientene til gode og bidra til bedre behandlinger i årene som kommer, sier Ask. Sterk norsk deltakelse Norge har vært deltaker i ProBio-studien i flere år, og studien gjennomføres i dag ved seks norske sykehus. Blant disse er Stavanger universitetssjukehus, Akershus universitetssykehus og Sørlandet sykehus i Kristiansand. Studien er fortsatt åpen for rekruttering både i Norge og internasjonalt. Ask trekker særlig frem innsatsen ved Stavanger universitetssjukehus. Allerede i 2023 kunne overlege Maria Nyre Vigmostad ved Stavanger universitetssykehus fortelle at sykehuset hadde inkludert flere pasienter enn noe annet norsk sykehus på det tidspunktet. - Jeg blir også imponert over det enkelte norske sykehus har fått til. Stavanger har blant andre stått på og rekruttert svært godt til studien, sier han.
21
PROFO-NYTT 3/2026
Made with FlippingBook Annual report maker