anlagte personer, med en hang til å gruble mye, tenke dype tanker, analysere sosiale relasjoner og reflektere over sosiale begivenheter og konvensjoner. [6] Autistiske jenter utvikler sjeldnere atferdsproblemer enn guttene, og det er ofte atferdsproblemer som foranlediger henvisning til en utredning. Mange jenter eller voksne kvinner med autisme, særlig de som har en betydelig intellektuell kapasitet, klarer å
fint, og enten ser ikke behovet for utredning, eller ønsker ikke å diagnostiseres. Men, for en stor del udiagnostiserte autister, kan den årelange følelsen av utilstrekkelighet og usikkerhet, samt det konsekvent høye stressnivået, og å hele tiden «yte-over-evne» uten nødvendig restitusjon, få negative følger. I en svensk undersøkelse fant man at angst var svært vanlig blant nevrodiverse jenter. Vanligst var separasjonsangst, spesifikke fobier, panikkangst og sosiale fobier. [11] I tillegg er det funnet at spiseproblemer, som anoreksi, kan være assosiert med autisme. [6] I boka «Knapp nok – et jenteliv med Asperger syndrom» (2015) skriver Helene Larsen kraftfullt og sylskarpt om hvordan hun levde med udiagnostisert autisme i 30 år, og hvordan hun strevde med dette, skadet seg selv alvorlig og utviklet anoreksi. [12] Også depresjon synes å være «vanlig» hos autister. Undersøkelser tyder på at 30-50 prosent av personer med autisme
utvikle strategier for å skjule sine vansker og autistiske
symptomer (de «kamuflerer» eller «maskerer»). Dermed vil som oftest foreldre, lærere og klinikere overse symptomene. [6] Noe av årsaken til den store kjønnsforskjellen i hvor mange som får autismediagnose, kan altså «bare» skyldes at det vanskeligere å diagnostisere autisme hos jenter enn hos gutter. Udiagnostisert – hva så? Som tidligere nevnt, kan det for noen være av liten betydning å få diagnose. Noen klarer seg helt
14
Made with FlippingBook - Online catalogs